hits

martine johansen |oslo

Jeg hadde nesten glemt deg og flelsene.

  • 25.10.2017 kl.09:13

Jeg hadde nesten glemt deg, men s tok jeg deg opp fra en av flytteeskene i gr. Jeg trket bort stvet og begynte lese. 

Jeg tror jeg har fortrengt alle flelsene for alt virket plutselig s fjernt. Jeg kjpte min frste ordentlig dagbok i 2014 og mye har skjedd fram til n, snart 4 r senere. Alt som str i boken er privat og det er kun jeg som leser og skriver. Jeg ville aldri husket alle flelsene den dag i dag om jeg ikke hadde det nedskrevet. 14 september 2014 feks. Jeg har fortrengt deg og flelsene den dagen. Det er godt bla tilbake i boken  lese gamle innlegg  se hvor langt jeg har kommet. Jeg er blitt mer sikker p meg selv og hva jeg vil. Jeg er ikke like trist og dyster som jeg noen ganger var p den tiden jeg startet skrive. Nr det skal sies, s finner jeg det lettere skrive om det vonde enn det gode noen ganger. Det er nok ogs en av grunnene til at de fleste innleggene er om de triste flelsene og hendelsene. Jeg skrev og skriver sjeldent om den fine jentekvelden eller ferien med familien. Det er ting jeg kunne snakke med om andre og da fler jeg kanskje ikke det behovet. Det jeg skriver i boken er som regel noe jeg vil holde for meg selv. Det er som en liten terapi for samle tankene.

N er det noen mneder siden sist jeg skrev og mye har forandret seg. Den har blitt litt bortglemt i all flyttingen, men n skal jeg ta den i bruk igjen. Sist innlegg var om en gutt jeg traff i fjor, men som jeg ikke har s veldig mye kontakt med n. En liten flrt som aldri ble noe spesielt mer enn det. Det er ikke det siste innlegget n, for i natt skrev jeg igjen.

Du er god ha nr ingen andre forstr. Du vet de dypeste tankene og flelsene mine og du dmmer dem aldri. 

                                              

Jeg vurderer dele et av innleggene mine med dere, men er fortsatt litt usikker. Det er skummelt skulle dele noe s personlig. Det str skrevet mye om kjrlighet, mat, kropp, sex, venner og familie.

 

Et avsnitt fra et av innlegget gr slik; Jeg gikk grtende ut, satt meg p scooteren og kjrte hjemover. Jeg angret og grt mer sekundet jeg kom hjem. Han var s mange ganger utro mot meg og n var han utro med meg. Dette var en stor wake up call for min del til  komme meg videre. Det er p tide starte p nytt. Jeg kan ikke fortsette som dette. 

Et annet avsnitt gr slik; Hvorfor skriver man dagbok? Det er ingen som fr lese og det er ingen som kan komme med respons, til mitt rop om hjelp. Jeg tenkte frst fremst f ut tankene om at jeg n har gtt opp 7 kilo p en uke. 46 til 53. Er det mulig. Jeg trenger deg, men jeg hater deg ogs. Jeg trenger deg til minne meg p alltid vre i fokus. Jeg trenger at du forteller meg at jeg er svak og at mat lser ingenting. Du er den som forstr meg best, men det var du allerede. Det er jo derfor du har tatt kontroll over livet mitt. Nr skal jeg lre meg kontrollere deg? Vil jeg egentlig kontrollere deg? 

                                      

Noe dere kunne tenkt dere hre fortsettelsen p? Uansett om du er glad i skrive eller ikke, s anbefaler jeg deg skrive noen minner eller flelser ned. Jeg vet jeg kommer til sette pris p det om noen r, for jeg gjr det allerede. 

4 Kommentarer

Sara

25.10.2017 kl. 09:37
Jeg vil hre mer fra frste avsnitt! Har vrt i akkurat samme situasjon... Det gjorde vondt vre personen han var utro med. Jeg vet jo selv hvor vondt det var ha en kjreste som var utro, men alt jeg brydde meg om var han:(

Maria

25.10.2017 kl. 09:37
Ja! Kunne du kanskje lest et innlegg og postet p youtube?

Jano

25.10.2017 kl. 20:51
:) m dele de du fler for, kjene p mageflelsen som du pleier si.

Pizzabaker

25.10.2017 kl. 21:13
Hei lurer p hva du tjener p PB? Jobber der selv bare lengre nord lurer p om det er forskjell i lnna, har selv 134,- i timen...

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no