hits

martine johansen |oslo

Jeg skulle bli den jenta han ikke kunne miste.

  • 03.02.2018 - 13:57

Kjrlighet. 

Et utrolig sterkt og srbart ord. 

Har dere noen gang tenkt p hvor langt man er villig til strekke seg for kjrligheten? Jeg har tenkt mye p det. 

Jeg strakk meg for langt og hper jeg aldri gjr det igjen. 

For hundrede gang prvde jeg og han f oss til funke.

Denne gangen mtte det g, for jeg s ikke for meg et liv uten han. 

Rart tenke p den dag i dag, men det var en gang. 

Husk det om du er i samme situasjon. Det finnes alltid en ny.

Vi prvde igjen og jeg prvde enda hardere.

Denne gangen mtte jeg bli bra nok for han. 

Jeg skulle bli den jenta han ikke kunne miste.

Jeg spiste mindre og mindre

og trente mer og mer. 

Jeg brukte fler tusen kroner p victoria secret.

Det mtte han jo bare like. 

Det tror jeg han gjorde ogs, men bare ikke godt nok.  

Hva vet vell jeg? Jeg sitter fortsatt med sprsmlene jeg aldri fikk svar p. 

Jeg mistet energi og jeg ble mer og mer ulykkelig.

Tankene med han gjorde meg lykkelig og tankene uten han gjorde meg kanskje enda lykkeligere. 

Rart hvordan vi mennesker holder fast til noe som srer en. 

Jeg mistet kontrollen og du tok over.

Vi hadde det fint en stund, veldig fint.

Jeg trodde oppriktig at n skulle det g.  

S kom den dagen det skjedde igjen. Jeg fant ut at han var med en annen. 

Hvordan kunne han vre utro n? Denne gangen skulle vi jo klare det. 

Jeg tar tilbake vi. Jeg var alltid der. 

Hvordan kunne han ikke komme hjem til hans egen leilighet? Jeg l ventet hele natten.

Jeg hadde p meg settet han likte s godt. 

Jeg tok det p kun for hans skyld. 

Halvtime etter dette bildet ble tatt sendte du meldingen. Rart hvordan et bilde kan f fram s mange flelser. 

N var jeg jo bra nok, i alle fall nesten - trodde jeg.

Han sendte melding og sa han skulle p nach og at jeg derfor bare skulle dra hjem.

Jeg grt og ville egentlig ikke dra, men jeg dro hjem. 

Han trodde kanskje han klarte lure meg, men jeg forstod mer enn jeg ga utrykk for. 

Jeg sa hver gang at jeg trodde han, men jeg gjorde egentlig ikke det. 

Jeg tror til og med han til slutt begynte tro sine egne lyner. 

Etter den kvelden lovet jeg meg selv stenge ute alle flelsene. 

Han og meg var over, for godt. 

Det var da det gikk opp for meg. Det var ikke meg det var noe galt med.

Kjrlighet skremmer meg. Jeg er redd noen skal ta i fra meg kontrollen igjen. 

Unnskyld.

  • 14.01.2018 - 13:14

Jeg innrmmer det. Jeg har ikke vrt helt meg selv i 2017. Jeg har blitt revet med p ting, kanskje prvd litt for hardt passe inn og pushet grenser. Jeg har flt meg flau over bloggen min. Ikke bare en, men mange ganger. Det er absolutt ikke noe man skal vre over arbeidet sitt. Jeg ble i starten av ret slengt inn i en verden jeg ville vre en del av, men s gikk det for langt. Jeg nekter holde p snn som jeg har gjort.


Jeg har tenkt konstant p noe jeg kunne poste, sjekket lesertallene hele tiden og flt meg drlig om jeg har hatt lite lesere. Jeg har ftt tips om hvordan man kan f flere lesere fort og tips til PR stunt utfre. Jeg elsker det jeg driver med, men den siste tiden har jeg ikke gjort det som jeg selv nsker. Jeg nekter bruke stemmen jeg har ftt p det jeg har brukt den p. Jeg er s mye mer enn en deltager i paradise hotel og jeg bryr meg om helt andre ting enn hva jeg har framstilt det som noen ganger. Jeg er ferdig med vre en person jeg ikke vil vre og jeg er ferdig med vise en uekte versjon av meg. 


Jeg har eksponert meg p en mte jeg skulle nske jeg ikke gjorde. Jeg har delt ting jeg skulle nske jeg ikke delte. Jeg skulle holdt igjen p mye privatliv og jeg skulle droppet gjre ting bare for klikk. Ligger jeg p topplisten et par dager fordi jeg har deltatt p et PR stunt om ha gjort noe straffbart? Eller hatt en SWIPE UP med hvor mange jeg har ligget med, eller litt paradise hotel drama, s vil jeg heller ligge p 40.plass med mindre lesere. Jeg vet ikke hvordan det er med alle, men jeg vet at det er mye som foregr som jeg ikke vil ta del av. Ikke n lengre. 

 

Noen av dere husker kanskje snapchatten jeg og Andrea postet for en ukes tid tilbake? En snapchat av Sofie og Morten liggende i sengen, hvor det s ut som dem hadde sex? Den l ute lenge, etter jeg frste sletten den fordi det fltes feil. Det dere tror skjedde p snapchat og generelt hele situasjonen, skjedde aldri. Jeg deltok p et PR stunt. Ja. N er det sagt og for en lettelse. Jeg har gtt lenge inne med den, tenkt og flt p hvordan vei jeg ikke vil g.

Jeg kunne aldri, hnden p hjerte aldri lagt ut en sexvideo av min bestevenninne om hun ikke ville. Noe jeg tror mange er enige i. Jeg ville ikke gjort det mot noen andre heller. Spesielt ikke hatt det liggende ute i nesten en hel dag. Det sier seg jo nesten selv at man er helt blst om han hadde gjort noe snn. Drlig venninne hadde jeg ogs vrt om jeg viste Sofie var bde lei seg og ikke syntes det var greit. Ikke bare hadde det vrt drlig mot min venninne, men ogs mot dere det faktisk har skjedd med. Det har vrt s mye snakk om dette i media den siste tiden og at jeg da etter alt jeg vet fortsatt deltok, s skammer jeg meg.


Etter at jeg fikk lest disse kommentarene og pratet ordentlig om det med to av mine bestevenninner fikk jeg nok. Helt rlig har jeg ikke tenkt s mye over denne saken siden det skjedde. Jeg har unngtt lese kommentarer fr jeg begynte lese kommentarene i Sofie sitt innlegg. Jeg fikk lese hva folk syntes om oss og det vi gjorde. Det som gikk mest inn p meg var kommentarene fra alle dere som faktisk har opplevd noe lignende. Jeg synes det er feil f hat kommentarer eller sympati kommentarer for noe som bare var et stunt for f flere lesere. Jeg er s skuffet over oss som har misbrukt den "makten". 
Jeg nekter fortsette snn her og i tillegg vre et drlig forbilde, som jeg faktisk er for noen jenter der ute. Jeg nekter ogs grte over kommentarer om meg for noe som ikke er sant. 

                                                  

Jeg beklager til alle dere som har fulgt bloggen min siden dag en. Jeg dreit meg ut. Og sist men ikke minst s vil jeg beklage til dere som har opplevd dette selv. Jeg beklager for at vi gjorde "narr" av dere. Det er absolutt ikke greit. Jeg forventer ikke at dere forstr, men jeg hper dere vil tilgi meg. Jeg har alt jeg trenger og rlighet med meg selv og dere er viktigere enn ligge hyere oppe p topplisten.  

Jenter skal like gutter.

  • 09.01.2018 - 18:46

Hun har ftt seg jentekjreste! Hvordan gr det med foreldrene? Liker han plutselig gutter n? Det er sikkert kun fordi faren er homo. Han skal gifte seg meg en gutt. Hrt at Sara er lesbisk? Nei huff er det sant? Stakkars familie. 

Mtt noen kjekke gutter i det siste, Martine?

Hva med en jente? men nei jeg er fortsatt like singel.

Du er vel ikke snn

 

Har du noen gang tenkt hvor fordommene mot homofile kommer fra? Det er jo bare oss mennesker som har satt dem, de sperrende for elske. Elske et annet menneske uavhengig av kjnnet. Jeg tror nok mange fler hadde likt samme kjnn hadde det bare vrt mer normalt. Samfunnet har blitt bedre enn det en gang var, men vi har fortsatt en lang vei g. Tenk p tiden du vokste opp. Hva lekte du med nr du var liten? Jeg lekte med Barbie. Jeg lekte med Barbie hvor Ken som var drmmekjresten. Jeg elsket kle meg ut og fremfre skuespill. Det var alltid jentene og guttene som giftet seg. Jeg s aldri teater, filmer eller bker hvor en mann endelig fant drmmemannen sin. Hvordan var det nr du vokste opp? 

 

Jeg fler vi unge er mer pne og at de fleste fordommene henger litt igjen i generasjonene over oss. Jeg har i alle fall opplevd mest negativ omtale blant eldre. Jeg tror og hper at en dag vil det vre like normalt like samme kjnn, som det er like det motsatte. Jeg hper at vi en dag kommer til det punket hvor det ikke lenger er ndvendig komme ut av skapet.
 

Jeg tror for mange er tanken om like samme kjnn utrolig fjernt. Det skremmer mange vre rundt homofile og tanken om like samme kjnn skremmer oss. Nr jeg hrer folk si "Nei jeg er s langt i fra homofil som du fr det" rister jeg p hodet.  Jeg har aldri vrt interessert eller kjent sommerfugler i magen med samme kjnn, men jeg kan ikke utelukke at det kan skje. Hva vet vel jeg om hvem jeg mter en dag? Det eneste jeg vet er at jeg hper jeg finner noen elske, uansett kjnn. 


De bruker deg.

  • 25.11.2017 - 10:54

                                     Jeg har flere tusen flgere, venner og likes, pvirker dette privatlivet mitt? 

                                

Etter paradise hotel endret mye i livet seg og jeg blitt mer "populr" det siste ret. Eller hva vil det si vre populr? Jeg er i alle fall blitt 
mer ettertraktet. Jeg blir ofte invitert p arrangementer og nye mennesker prver f kontakt med meg hver eneste dag. Det er ikke alltid gode hensikter, men jeg prver tenke positivt til det motsatte er bevist. De fleste jeg mter er snille, men s mter jeg de som ikke kunne brydd seg verken om meg, hvordan jeg har det eller hvordan jeg er. De ser bare fasaden. Noen ekstra flgere, likes, blikk og status. Oslo. Det er annerledes i storbyer, det er ikke som hjemme, men jeg begynner venne meg til det. Mennesker som plutselig dukker opp i livet ditt som vil deg alt det beste. Som vil hjelpe deg, vre med p det du gjr og ringer nr det trengs. Sannheten bak det hele er at de til syvende og sist kun gjr det for dem selv. De bruker deg som brikke for oppn det dem selv nsker.
 

Sjalusi. Faen for en ekkel flelse. Vi jenter er ekstreme p dette og vi er for alt for drlige p girl power. Vi er alt for drlige til bygge hverandre opp, strre hverandre og hjelpe til. Det er ikke en konkurranse om bli best og det hjelper ikke trykke andre ned for komme lengre selv. Hjelper man hverandre er sannsynligheten for at begge lykkes bedre, enn om man ikke gjr det. 

 

Du vet de menneskene som skal komme ramse opp alt de har gjort for deg? Gjr du noe fint for en person, gjr du det for at du vil og ikke for at du forventer noe tilbake. Ikke tolk meg feil. S klart er det koselig og snilt kan gjre noe tilbake for noen, spesielt om personen har hjulpet deg eller gjort noe for deg. Men halve gleden blir jo faktisk borte nr den andre personen forventer det. 

 

1. Personen har aldri tid til deg, men du ser h*n henger med andre ofte. 
2. Legger ikke merke til hele deg og hvordan du har det.

3. Du er den eneste som prver holde vennskapet i sjakk.  

4. Dem holder ikke p hemmeligheter.

5. Forlater deg sekundet det kommer noe bedre og mer spennende i deres eget liv. 

6. Hakker ned p deg. Snakker nedlatende, for fle seg selv bedre.

7. Skal alltid sette seg selv i en bedre situasjon enn deg. 
8. Prver gjre deg sjalu.

 

Det er de som er der p godt og vondt du tar med deg livet ut. Ikke de som plutselig dukker opp i livet ditt nr alt er fint og flott og de selv "tjener" noe p deg. Takk for meg

Forvirret.

  • 21.11.2017 - 14:48

Jeg har snart brukt 3 timer p skrive. Ikke p skrive dette innlegget, men bare det starte skrive. Jeg tok fram macen da jeg vknet, men ingenting av det jeg ville skrive om fikk jeg ut. Jeg tenker fortsatt p drmmen jeg hadde i natt, som fortsatt ikke virker som en drm. Det m ha vrt en drm for det som skjedde var ikke virkelighet. Det eneste som var virkelig i drmmen var rommet. Jeg har hrt folk snakke om svnparalyse fr, men hva det egentlig er er jeg litt usikker p. Det eneste jeg vet er at jeg turte eller klarte ikke bevege meg eller snakke. Jeg sov over hos Mathilde i natt og vknet da hun dro p jobb. Jeg hadde allerede sovet drlig fram til da og det frste jeg sa til henne var "jeg har ikke sovet godt i natt". Jeg kan ikke ha sovet mer enn 15 minutter mellom hver gang jeg vknet. Jeg sovnet igjen da hun dro og det var da de verste flelsene kom. Det var som om noen var her, men jeg klarer ikke beskrive hva. Jeg hrte lyder og dette var fra en dr til et kott, hvor det mest sannsynlig ikke befant seg noen. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, for det var sikkert bare en drm. En alt for virkelig drm.

 

Jeg har lyst skrive om alt jeg gjorde i Bod. Jeg vil fortelle dere om hvor mye jeg savnet spille handball da jeg var p kamp med mamma. Jeg har lyst skrive om hvor mye som har forandret seg siden jeg flyttet. Jeg har lyst skrive om hvor rart det var se sskene til venner og bekjente. Jeg blir jo eldre for hver gang jeg er hjemme, men nr man mter dem som er yngre enn seg selv legger man ekstra merke til det. Jeg vil skrive om hvor godt det var spise middag med familien, hvor godt og trygt alt fltes hjemme. Jeg vil dele erfaringer, historier og tips med dere. Jeg vil dele erfaringer om hvordan jeg fant mine ekte venner og kvittet meg med falske. Jeg vil skrive om hvor mye jeg gleder meg til reise til Thailand, men s ender jeg opp med skrive ingen av tingene. Jeg har skrevet masse i dagboken min den siste tiden, men lite her p bloggen. Dagboken har jeg fortalt dere om fr og jeg sa jeg skulle poste noen sider til dere, men det skjedde aldri. Jeg ville plutselig ikke dele noe s privat med s mange. 

 

Jeg vet det kanskje bare er en drlig dag, drlig periode eller fordi at jeg mest sannsynlig fr mensen i dag, men jeg vil legge bort sosiale medier en stund. Noen dager fr jeg panikk over alt jeg har delt og vil inn slette i arkivet. Bilder, tanker, flelser, vonde perioder og gode perioder. Jeg har ikke delt halvparten av livet mitt, men selv om kan jeg av og til fle at jeg har delt for mye. Jeg fr drlig samvittighet for dere som trykker dere inn og ingen nye innlegg er ute, men samtidig klarer jeg ikke levere nr jeg fler det er noe jeg m. Dette har jeg tenkt p gjre fr, men denne gangen gjr jeg det. Jeg vet at alt vil bli bedre etter litt avstand, for jeg har jo egentlig ingen problemer med dele. Jeg er en veldig pen person, men jeg trenger ogs gjre ting for meg selv av og til. Jeg vet at man m jobbe hardt for n mlene sine, men det viktigste for meg er at jeg selv har det bra. Jeg har drevet av og p med blogg siden jeg var 15 r, s dette er ikke slutten p det hele. Jeg trenger bare motivasjonen tilbake, for dette er noe jeg gjr og har gjort fordi jeg har hatt lyst. I dag er ikke en snn dag og jeg beklager. Nr jeg er tilbake vet jeg ikke, men dere hrer fra meg! xx

 

                                                              

ALT VAR BEDRE FR.

  • 12.11.2017 - 19:12

Hvor mange ganger har du ikke sittet med dine venner lengtet tilbake i tid? Det har jeg. Mange ganger ogs! Dere som flger meg p Instagram fikk kanskje med dere alle mystoryene mine i gr. Jeg satt med frysninger i nesten en time da jeg bladde igjennom gamle bilder og filmer. Det er noe spesielt med tiden fr er det ikke? Det er s klart individuelt, men jeg hrer ofte folk sier de savner hvordan det var frDer er nok en fin ting savne noe, for det betyr jo bare at man har hatt det fint og det skal man ikke ta forgitt! 

 

Da jeg gikk p ungdomsskolen lengtet jeg tilbake til barneskolen. Ungdomsskolen var gy i starten, men det er det som regel alltid nr man starter med noe nytt. Jeg hadde gledet meg lenge til starte p ungdomsskolen. Jeg startet bde i ny klasse og ny skole. Jeg fikk endelig g p samme skole som fler av mine venner, men halvveis inn i 9ende klasse var jeg lei. Jeg var lei av karakterer og fravr. Jeg var lei av ha klasserom utenfor selve skolen, i en brakke. Jeg ville g videregende med de eldre vennene mine. Jeg ville vre med p kule fester, sitte i kantina, g p skole i byen og jeg var lei av at mamma og pappa skulle bestemme. Jeg kunne ikke bli 18 r fort nok. Jeg savnet hvordan livet var da jeg gikk p barneskolen. Nr ble gutter, festing og drama en del av hverdagen? Hadde jeg bekymringer fr? Livet var kanskje ikke s ille p barneskolen likevel. 

 

Plutselig var de 3 rene flydd forbi og alle gikk hver sin vei. Et av det viktigste valget i livet mitt fikk jeg da. Hvilken linje skulle jeg velge? Hva ville jeg bli? Jeg mtte ta et valg for framtiden, men det eneste jeg tenkte p var hvordan jeg skulle komme meg p utveksling. Det ble derfor et ganske enkelt valg, almennfag. Det var den eneste linjen jeg kunne ta om jeg ville reise. Jeg var ikke glad i almenn fag, men det var helt ok. 

Da jeg gikk p videregende lengtet jeg tilbake til ungdomsskolen. Jeg skulle satt pris p fagene jeg hadde p ungdomsskolen. Plutselig hadde vi ikke lengre de kosefagene som jeg elsket. Jeg lengtet tilbake til tiden jeg ikke fikk lov feste. Hvor mye mer spennende var det ikke da vi ikke kunne fortelle alt? Selv om foreldre skjnner mer enn vi forstr, s var det en spenning bak det hele. "Jeg stikker til Mathilde p jentekveld. Og forresten, jeg sover over til i morgen". Planene var aldri dra til Mathilde og planen var aldri en jentekveld.

 

Mitt frste r p vgs var spennende og jeg var s fornyd med klassen jeg kom i. Mitt andre r gikk jeg high school i Arizona og det var alt jeg kunne nske meg. Mitt siste r p vgs var bde det beste, men ogs det verste. Jeg var mer skolelei enn noen gang og jeg hadde nok styre med p fritiden. Uansett hvor mye jeg trivdes kunne jeg ikke vente med bli ferdig. Hvorfor klarte jeg ikke konsentrere meg og hvorfor virket ungdomsskolen s mye bedre? Jeg var lei av hre om hva alle ville bli, for jeg hadde ingen aning. Jeg skulle ikke valgt almenn for jeg skjnte ikke fagene. Det var for vanskelig. Det var for mye og jeg var lei. Jeg gledet meg til videregende var over. 

 

Plutselig hadde de 3 rene flydd forbi og alle gikk hver sin vei igjen. Jeg skulle satt mer pris p bo i samme by som alle mine venner. Det var godt flytte ut, men jeg tok maten jeg fikk servert daglig forgitt. Det er ingen som lager meg frokost eller middag lengre. Hvem skal jeg syte til nr jeg er syk? Jeg kan jo s klart ringe mamma og pappa, men det blir ikke det samme som vre hjemme. N m jeg vaske klrne mine selv og jeg m betale regninger. Tiden jeg gikk videregende var kanskje ikke s ille likevel. N m jeg avtale mter med venner om vi skal se hverandre. Jeg savner kantina.  

Om noen r kommer jeg nok til lengte tilbake til denne tiden. Jeg prver s godt jeg kan  nyte tiden jeg er ung, men det er umulig ikke kjenne p savnet. Jeg vet jeg hadde ting stresse over p barneskolen, ungdomsskolen og videregende, men man sitter som regel igjen med de fineste minnene. Jeg gjr i alle fall det og det er en fin ting, synes jeg. Det er nok derfor tiden fr er koselig se tilbake p.

Til tross for at jeg lengter tilbake til alt dette, s ville jeg aldri gtt tilbake i tid. Jeg elsker vre i den alderen jeg er i n. Jeg har det fint og det er ikke mye i livet jeg tenker kunne vrt annerledes. Det er bare trist tenke p hvor fort tiden gr. Det er bde fint og trist bli eldre, men jeg liker ogs utviklingen min. Jeg var ikke like selvsikker p meg selv fr og jeg har lrt kjenne meg selv bedre. Livet var bra fr, men det er ikke s ille n heller. Livet handlet ofte om det som skal skje eller det som har skjedd. Jeg skal bli flinkere leve i nuet og sette pris p alt jeg fr oppleve og gjre. 

Hvorfor grter du fortsatt over han?

  • 04.11.2017 - 11:11

Hvorfor grter du fortsatt over han? Du er ndt  avslutte det. Ikke snakk med han! Sier de. Det hjelper ikke hva de sier for jeg vet du ikke vil hre - det ville ikke jeg heller. Jeg forstr deg og jeg fler p smerten din. Ord er s mye lettere sagt enn handlinger. Jeg skulle nske man kunne hjelpe, men det er ikke alltid de utenfor kan gjre noe. Uansett om det handler om en du liker eller noe helt annet. 

                           

Jeg husker tiden da jeg var i min egen lille boble. Jeg ly til de rundt meg for skjule hans handlinger, og jeg trakk meg unna de som bare ville meg godt. Hvorfor lurer du sikkert p? Fordi de pushet meg til velge bort noen som betydde mye for meg, men som ogs sret meg mer enn noen hadde gjort. Nr jeg vil noe, s vil jeg det - uavhengig om mine venner ikke alltid er enig eller ikke. Jeg ville aldri vrt den jeg er eller der jeg er i dag om jeg skulle hrt p alle rundt meg. S klart visste jeg at han ikke var bra for meg. S klart visste jeg at jeg kom til finne meg en ny, men det hjalp lite nr det bare var han jeg ville ha.

Jeg forstr dere bare ville meg det beste. Jeg forstr det gjorde dere vondt se meg grte. Jeg forstr frustrasjonen deres nr jeg ikke ville hre. Jeg forstr dere ville hjelpe og jeg beklager jeg ikke ville hre, men jeg hper dere forstr at jeg satt pris p alt. Jeg satt pris p at dere ville hjelpe, men sterke flelser endrer seg bare ikke s lett.

Jeg tror det er viktig ta til seg det venner og familie sier, men til syvende sist er det ditt valg og dine flelser du m flge. Feiler du? Hva s? Jeg tror mange har feil oppfatning over hva feile virkelig betyr. De fleste frykter det, de prver ikke engang p grunn av sjansen for ikke lykkes. Og det er derfor de aldri ser at deres drmmer blir til virkelighet. Sannheten er at fiasko er en verdifull gave. Det er et skritt p vei til suksess, og noen ganger m du ta et skritt mer enn en gang. Og noen ganger aldri ta samme skritt igjen. Og vet dere hva det beste er? Jeg har aldri tatt samme skritt igjen.

Lr av feilene du har gjort, de hjelper drive deg fremover til oppn dine ml i fremtiden. Det vil vre tider i livet nr vi ikke klarer, men det vi lrer av vre feil er ekstremt viktig. 

Det kom til et punkt hvor nok var nok for meg ogs og den tid kommer for deg . Snart hper jeg.

Jeg hadde nesten glemt deg og flelsene.

  • 25.10.2017 - 09:13

Jeg hadde nesten glemt deg, men s tok jeg deg opp fra en av flytteeskene i gr. Jeg trket bort stvet og begynte lese. 

Jeg tror jeg har fortrengt alle flelsene for alt virket plutselig s fjernt. Jeg kjpte min frste ordentlig dagbok i 2014 og mye har skjedd fram til n, snart 4 r senere. Alt som str i boken er privat og det er kun jeg som leser og skriver. Jeg ville aldri husket alle flelsene den dag i dag om jeg ikke hadde det nedskrevet. 14 september 2014 feks. Jeg har fortrengt deg og flelsene den dagen. Det er godt bla tilbake i boken  lese gamle innlegg  se hvor langt jeg har kommet. Jeg er blitt mer sikker p meg selv og hva jeg vil. Jeg er ikke like trist og dyster som jeg noen ganger var p den tiden jeg startet skrive. Nr det skal sies, s finner jeg det lettere skrive om det vonde enn det gode noen ganger. Det er nok ogs en av grunnene til at de fleste innleggene er om de triste flelsene og hendelsene. Jeg skrev og skriver sjeldent om den fine jentekvelden eller ferien med familien. Det er ting jeg kunne snakke med om andre og da fler jeg kanskje ikke det behovet. Det jeg skriver i boken er som regel noe jeg vil holde for meg selv. Det er som en liten terapi for samle tankene.

N er det noen mneder siden sist jeg skrev og mye har forandret seg. Den har blitt litt bortglemt i all flyttingen, men n skal jeg ta den i bruk igjen. Sist innlegg var om en gutt jeg traff i fjor, men som jeg ikke har s veldig mye kontakt med n. En liten flrt som aldri ble noe spesielt mer enn det. Det er ikke det siste innlegget n, for i natt skrev jeg igjen.

Du er god ha nr ingen andre forstr. Du vet de dypeste tankene og flelsene mine og du dmmer dem aldri. 

                                              

Jeg vurderer dele et av innleggene mine med dere, men er fortsatt litt usikker. Det er skummelt skulle dele noe s personlig. Det str skrevet mye om kjrlighet, mat, kropp, sex, venner og familie.

 

Et avsnitt fra et av innlegget gr slik; Jeg gikk grtende ut, satt meg p scooteren og kjrte hjemover. Jeg angret og grt mer sekundet jeg kom hjem. Han var s mange ganger utro mot meg og n var han utro med meg. Dette var en stor wake up call for min del til  komme meg videre. Det er p tide starte p nytt. Jeg kan ikke fortsette som dette. 

Et annet avsnitt gr slik; Hvorfor skriver man dagbok? Det er ingen som fr lese og det er ingen som kan komme med respons, til mitt rop om hjelp. Jeg tenkte frst fremst f ut tankene om at jeg n har gtt opp 7 kilo p en uke. 46 til 53. Er det mulig. Jeg trenger deg, men jeg hater deg ogs. Jeg trenger deg til minne meg p alltid vre i fokus. Jeg trenger at du forteller meg at jeg er svak og at mat lser ingenting. Du er den som forstr meg best, men det var du allerede. Det er jo derfor du har tatt kontroll over livet mitt. Nr skal jeg lre meg kontrollere deg? Vil jeg egentlig kontrollere deg? 

                                      

Noe dere kunne tenkt dere hre fortsettelsen p? Uansett om du er glad i skrive eller ikke, s anbefaler jeg deg skrive noen minner eller flelser ned. Jeg vet jeg kommer til sette pris p det om noen r, for jeg gjr det allerede. 

Skal jeg godta at kjresten min er utro?

  • 21.10.2017 - 12:27

Hva skjer om jeg ikke godtar det han har gjort og forlater han? Hva om det bare blir denne ene gangen? Det var jo det han sa. Det skulle ikke skje igjen. Jeg godtok det aldri, jeg ga han bare en ny sjanse. Og en til etter det.

Trr jeg ta sjansen p at jeg noen gang vil finne en ny? Vil jeg klare elske noen p samme mte som jeg elsker og har elsket han? Hvorfor satt han meg i den situasjonen og hvordan gadd jeg i det hele tatt lage en situasjon av det? Var ikke svaret allerede ganske enkelt? Jeg ville ikke vre med noen som ikke bare vil vre med meg, men fortsatt var jeg usikker p hva jeg skulle gjre. Han sa det jeg ville hre og han sa det s bra. Han sa det aldri skulle skje igjen, men s skjedde det igjen. Og igjen. 

 

Jeg l alene hjemme hos han, men han kom aldri tilbake. Timene gikk og jeg angret mer og mer p at jeg ikke ble med ut. Jeg skulle blitt med for passe p. Jeg l vken lenge den natten ventet, selv om jeg visste han ikke kom. Det kom et lite hp i meg hver gang mobilen vibrerte. Det mtte jo vre han en av gangene, men han ringte aldri. Det var ikke frste gang han ikke kom hjem s dette var ikke noe nytt. Det sluttet gjre vondt p samme mte. Trene sluttet  komme og plutselig ligger flelsene veldig dypt. Det gjorde vondt p en helt annen mte. Jeg kunne ikke beskrive flelsen, men til slutt kunne man se den. 

 

Det var min feil. Jeg skulle ikke tatt den ekstra vakten p jobb, for da hadde jeg kanskje orket feste. Jeg skulle blitt med ut, selv om jeg ikke hadde lyst. Jeg skulle blitt med for passe p. Jeg skulle passet p at han bare var min og at det var min kropp han la seg inntil p kvelden. Jeg skulle vrt tynnere, penere, kulere. Jeg skulle fortalt han at jeg var trtt og var p tur sovne, s slapp han tro jeg var med noen andre. Jeg vet n han bare sa det for rettferdiggjre det han selv hadde gjort, men kjrlighet gjr blind. Han utnyttet meg til tro det var min feil, men det var det s langt i fra. 

Til slutt kom det til det punktet at jeg sluttet sprre hvor han hadde vrt, for uansett hva han sa kom jeg til tilgi han. Selv om jeg viste at alt var en lgn.

 

Det er lett si du ikke ville gjort det samme, men man vet aldri hvordan man reagerer. Jeg har lrt og jeg hper ikke du m g samme vei for lre. 

Siden sist.

  • 24.09.2017 - 14:11

Hei alle sammen. Beklager for drlig oppdatering de siste 24 timene, men jeg har vrt utendrs mye siden sist. Det skjedde en del ting som gjorde at jeg valgte dra tilbake til Norge noen dager tidligere. Skrivende stund sitter jeg i hotellsengen og har nesten nettopp sttt opp. Jeg har ikke sovet mer enn sikkert 3 timer, men jeg har en del planer i dag s jeg fr sove mer i kveld.  Det var ingen ledige fly i gr, s i natt har jeg tatt bussen hjem fra Stockholm. Jeg kom fram klokken 6 i dag tidlig og siden jeg fortsatt ikke har boplass var det bare en ting gjre - booke seg inn p hotell. Det sier seg selv at hele Oslo by ligger sover klokken 6 p en sndag. 

 

Jeg hadde en kjempefin dag i Stockholm fr jeg dro. Vi dro ut spise, spilte bowling og drakk et par drinker, men s kom bussturen som ikke var like bra. 8 timer med buss med de menneskene jeg satt med kunne jeg kanskje vrt foruten. Jeg trenger ikke forklare s mye mer enn at det var alkohol og sprytespisser som foregikk p bakerste rad. Jeg sov ikke et eneste sekund, s trengte derfor sove ut nr jeg kom fram. 

 

Snart skal jeg dra mte Mathilde og bestekompisen min Jrgen som er i byen. Han reiser hjem i dag, men jeg fr heldigvis tid til  mte han litt. N m jeg bare stelle meg ferdig g ut dren, vi skrives <3 

 

Til deg som ikke vil spise for bli tynn.

  • 18.09.2017 - 19:19

                            


Jeg fikk en mail i gr som fikk minnene og tankene komme tilbake. Jeg satt med noen av de samme tankene som deg, men hvor de kom fra og hvorfor m gudene vite. Jeg har s klart noen tanker rundt det, men til syvende og sist var det bare i mitt eget hode hvor jeg var forvirret. Du spr om hjelp til hvordan du skal klare holde deg mett en hel dag uten spise noe som helst. Du har allerede mistet 5 kilo p kort tid, men du mener selv du ikke er halvveis enda. Du forteller meg hvor mye finere og tynnere du synes ex'en hans er enn deg. Du er redd han skal forlate deg, for hver gang dere har planer kommer han med unnskyldinger og bortforklaringer. Din konklusjon er som mange unge jenter - du mener det er deg det er noe galt med. Blir du bare finere, tynnere og kulere 
vil du bli bra nok. Nei - det er ikke deg det er noe galt i og du er bra nok som du er. Snakker han med ex'en, gir deg lite oppmerksomhet eller behandler deg drlig - la han g eller forlat han. Er du ikke verdt hans tid er i alle fall ikke han verdt tiden din. Du sier du vil bli smalere? Frst m du sprre deg selv hvorfor og hvordan du skal gjre det. Det du prver p n hjelper ikke i det lange lp, tro meg. Du blir ikke lykkeligere til tross for at du blir smalere. Det finnes ingen enkle veier til suksess og vil du noe m du jobbe for det. Uansett om det gjelder kroppen din eller noe annet. Det du prver p n kommer til g i hode p deg og du kommer til bli ulykkelig. Tro meg, jeg har vrt der selv. 

                                     

Jeg blir trist av se p disse bildene. Jeg var ofte tilstede fysisk, men ikke psykisk. De fleste bildene fra denne perioden har jeg slettet, men beholdt noen p en hardisk. P det verste bilde var jeg i Thailand med familien. Planen var aldri reise sammen med dem, men vi s vell alle sammen at det var det beste. Det som egentlig skulle vre en fin ferie ble til lange treningskter og stressende stunder fr mltider. Jeg forstr godt at mamma og pappa ikke ville la meg vre hjemme alene, for jeg ville ikke vre alene selv. Jeg kan fortsatt huske smerten jeg hadde og jeg angrer p at jeg gjorde som jeg gjorde. Hva var det som gikk galt? Hvordan kunne jeg vre s dum tro at bli tynnere skulle lse alle mine problemer. Det er ikke utsiden man m jobbe med, men innsiden. Er det noe jeg har lrt s er det at mennesker liker deg for den du er og ikke for hva dem ser. 

 

Til deg som ikke vil spise for bli tynn: Det vil ikke hjelpe, men heller gjre det verre. Du vil fle deg ulykkelig, du vil fryse, du vil fle deg strre for hver kilo du mister, du vil miste lysten til  vre sosial og for ikke glemme det viktigste - det er livsfarlig i lengden. Du vil angre p at du startet, for nr du frst er i gang vil veien tilbake vre vanskelig. 

Nr verden raser sammen

  • 28.05.2017 - 20:47

Jeg har ftt en del sprsml om kroppen min siden jeg ble "Et kjent ansikt". Flere av dere har nok scrollet litt p instagram og her p bloggen, derfor skjnner jeg godt at dere er nysgjerrige. Det er s mange lesere som skriver til meg og lurer p hvordan de skal bli tynn. De lurer p hvordan de skal f smalere lr, tynnere mage og mlet dems er se ut som en annnen. Jeg har vrt der selv og jeg vet det kan bety utrolig mye der og da, men til syvende sist er det nok det minst viktigste i livet. Jeg har skrevet et innlegg p bloggen fr om den perioden i livet mitt, men velger poste det igjen. Kanskje dere fr litt mer forstelse p hvorfor ting ble som de ble. Husk at det viktigste er vre sunn og frisk jenter og gutter. Det gjr meg trist at nr noen kommenterer goals eller drmmekroppen p gamle bilder, det dere ser var en sliten og langt ifra en sunn kropp. Jeg ser s jvlig mye deiligere ut n enn da.

 

 

 

 

                          ♥

Det hender jeg fortsatt vkner p grunn av det. Vkner av en vond drm. Jeg svetter, vil grte, panikken slr inn og jeg trr ikke legge meg igjen. Det skjedde igjen, i natt. 

Lgner, sviker, taper. Hvilket ord? Egentlig gir jeg faen n, du er ikke verdt min tid lengre.



Hvordan skal jeg klare elske noen igjen? Hvordan skal jeg klare ha en person i livet mitt, som jeg trenger s srt? Hvorfor skal jeg stole p den neste? Vil jeg klare pne meg til noen, knytte meg til noen, eller bruke tiden min p en ny? 

Det var slitsomt. Fysisk og psykisk. Hvorfor prvde jeg vre noen jeg ikke er? Hvorfor raste jeg ned i vekt? Gjorde jeg det for fle meg bedre? Nei. Jeg var desperat. Desperat etter bekreftelse om at jeg var god nok. 

Hvor var du da jeg trengte deg mest?. Hva skjedde med "bare d"?.

Alle undret p hvorfor. Hvorfor jeg ikke kunne la deg g og aldri snakke med deg igjen. Jeg klarte det ikke. Du hadde en kontroll over meg. En kontroll som frte til at det alltid var jeg som mtte beklage. Det var jeg som satt igjen grt. Det var jeg som ble syk. 

 

"Love makes you blind" 

Nr kjrligheten inntreffer blir man blind for alt. Man ser hp, lykke og en spennende fremtid. Jeg var redd. Redd for at jeg aldri skulle finne noen elske p samme mte. Jeg trodde (egentlig ikke) at hver gang var den siste. Jeg var redd for at jeg aldri skulle klare komme meg over deg. Jeg tok feil og glad er jeg for det

"Det er s vanskelig for den som elsker g ved siden av den som bare er glad i."


 

For alle gangen jeg l vken om natten. For alle gangen jeg mtte lyve til familie og venner. For alle gangene jeg l alene grt og for alle gangene jeg mtte late som alt var helt fint. FUCK DEG. 

Jeg er s glad for at jeg ikke trenger late som lengre. Jeg vkner opp glad. Jeg drar ut med vennene mine, gr p skolen, spiser, ler og er oppriktig glad i livet. N er jeg kun meg! Og vet dere hva? Det er mer enn godt nok.

 



TAKK. Takk for at dere alltid stiller opp og er der for meg. 

Jeg har de s bra n, bedre enn p lenge faktisk. 

 


"Every challenge makes you stronger"

Hvorfor jeg slettet bildet p Instagram.

  • 10.05.2017 - 19:29



Jeg har ftt en del sprsml om hvilket bilde jeg la ut, og hvorfor jeg slettet det. Jeg skal prve forklare s godt som det lar seg gjre, men sannheten er at jeg ikke vet helt selv hvorfor. Bildet over l ute p Instagram i maks 10 minutter fr jeg slettet det. Jeg stresset litt over hva folk ville si og hva mamma sa, hun var nok bare redd for at jeg skulle f mye kritikk. 

 

De frste jeg tenkte p nr jeg slettet bildet var den eldre generasjonen, samt de av dere lesere som er noen r yngre. Jeg vet jo at over halvparten av de som flger livet mitt er jenter som er yngre enn meg og jeg vil jo ikke oppfates som en "drlig" person. Jeg tok bilde p en shoot med en kompis som har masse utstyr og kostymer. Jeg har sett bilder med pistoler fr og tenkte det hadde vrt gy tatt et likt bilde. Jeg ser ikke p det som noe annet enn en sunn kropp og et kult bilde. Det er ikke slik at alt trenges realiseres eller overtenkes, det er jo bare et bilde - etter min mening da. Det er for det frste ikke en ekte pistol og for det andre er jo ikke dette noe jeg ser for meg ville skjedd i virkeligheten. Jeg tror nok ikke jeg kommer til legge det ut p nytt, ikke med det frste i alle fall. Jeg vil rett slett ikke ha den kritikken p meg. N er jeg jo veldig dobbeltmoralsk siden jeg legger dette ut p bloggen, men her fr jeg forklart meg rundt bilde - om folk forhpentligvis leser og ikke bare ser bildene. (Det er jo ofte jeg kun ser bildene til bloggere) 

 

Jeg har i tilegg alltid lengtet etter den slanke kroppen, men det har endelig gtt opp for meg at vre sunn og fornyd med den man er er det beste. N kommer jeg sikkert til f kritikk for mene at jeg ikke er slank eller tynn, men det er langt i fra det jeg mener. Jeg vet at jeg er slank og jeg mener heller ikke at de som er strre enn meg, ser drligere ut. Jeg har bare alltid hatt et litt feil syn p min egen kropp. Jeg hadde for eksempel aldri klart legge ut dette bilde for 1 r siden, null sjans. Fuck janteloven, jeg ser fantastisk ut. 

 

Jeg tror mye av grunnen til at jeg slettet bilde er vel fordi jeg bor i Norge. Jeg fler man har "lov" til gjre mindre her, enn kanskje hva man har i andre land. Er det slik at man blir dmt fortere her?

 

Jeg prvde leke litt med redigeringen, i hp om gjre det mindre ille, men da ble det kanskje verre? Jeg vet ikke helt hva som gjr bildet s ille, men hva vet vel jeg. Jeg er bare 20 r og tenker kanskje ikke s langt fr jeg poster noe eller skriver noe. Jeg gjr ting om det fles rett, det har jeg alltid gjort. Jeg er ogs veldig sta, som gjr en situasjon som denne veldig vanskelig. Jeg selv mener jo at det ikke er noe galt med dette bilde, men jeg vet det er en stor gruppe som ikke mener det samme som meg. Jeg ville jo legge det ut, men vil heller ikke bli framstilt p en mte som jeg ikke kan st for. Jeg velger la vr legge ut bilde noen plass etter dette og heller ha det for meg selv, som et morsomt minne fra en kul photoshoot.

N kommer sprsmlet til dere: Hva tenker du om bilder med pistoler og lettkledde bilder p nett? 

SOLNEDGANG, BLGER OG TRER.

  • 08.05.2017 - 11:14



Jeg kom over noen bilder p macen min som vekte liv i noen minner i meg. Jeg husker den dagen som om det var i gr. Jeg merker jeg blir litt sjelven av tenke p det, men samtidig veldig takknemlig. Jeg kan le nr jeg prater om det n i ettertid, men det kunne gtt s utrolig galt. Hva var det vi tenkte p? 

Jeg hadde lget om jeg ikke sa jeg var redd, for det var jeg - utrolig redd ogs. Det var noen sekunder ute p havet at jeg nesten ville gi opp, men aldri i livet om jeg hadde gjort det. Det er i slike situasjoner du setter pris p alt du har i livet og innser hva som faktisk er viktig for deg.

 

Jeg og Sondre en kompis av meg hadde vrt ute p hver vrt paddle board. Det hadde vrt utrolig fint vr i Bod den dagen. Havet var stille og solen skinte, perfekt dra ut p havet  ta bilder - tenkte vi. Vi l lenge der ute. Vi tok bilder, pratet og koste oss. Fr vi viste ordet av det var solen nede og blgene begynte bli store. Vi begynte tenke p komme oss tilbake til land, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg trodde ikke det kunne bli verre til jeg plutselig mistet ren min. Da l vi der, p hvert vrt brett med bare en re. Det var nesten umulig komme seg noen vei. 

 

Vi byttet p bruke den ene ren vi hadde igjen, mens den andre mtte padle med hendene. Jeg husker s godt hvor mye jeg ropte og s etter Sondre. Jeg var s redd for at noe galt skulle skje. Vi kom oss 10 meter framover og ble sltt tilbake 8 meter av blgene. Det fltes som en evighet. Det var blitt svart ute og vi klarte ikke holde oss samlet lengre. Jeg har glimt av at jeg padler, mens jeg snur meg roper mot Sondre - som var maange meter bak meg uten re. Jeg kom meg tilslutt p et berg som l i havet. Selv om jeg visste at jeg endelig var p land klarte jeg ikke slappe av, Sondre var jo fortsatt der ute - uten re fordi jeg klarte miste den! Jeg ropte og skrek  prvde fortvilt og veive med hennende, i hp om at noen skulle legge merke til oss. Jeg husker trene kom. Jeg hadde ikke flelse i kroppen og klarte ikke tenke klart. 

 

Sondre var nesten kommet seg til berget da vi s et skarpt lys mot oss, endelig tenkte jeg. Noen fra land hadde sett oss, hpet vi i alle fall. Vi viste ikke om de hadde ringt etter hjelp eller om de i det hele tatt hadde sett oss, men vi fortsatte rope og veive med henende. Vi hadde ikke noe annet valg enn sitte vente. Etter en stund s vi en stor bt som kom kjrende mot oss. Mannen som s oss hadde tilkalt redningsskyta. Det var ikke fr vi kom oss ombord og ble kastet i en dusj begge to, for f blodsirkulasjonen i kroppen at jeg klarte puste ut. Det fltes som om alt skjedde s utrolig fort, men samtidig en evighet. Vi ble kjrt til legevakten for sjekk og jeg fikk ringt mamma og pappa med en gang.

Dagen etter dro vi kjpte en gave og skrev et kort til mannen som ringte etter hjelp og takket. Jeg vet ikke hva vi hadde gjort uten hans hjelp. Jeg er utrolig takknemlig for at det gikk s fint! 

 

Bildene under var bare halv time/time fr blgene slo inn. Uviten om hva vi hadde i vente. Se s fint det var da! Det var vindstille og ikke en eneste blge. Jeg har lrt av denne turen. Havet er ikke noe man skal kdde om. 

Link til avisen:  HER SITTER PADLERNE OG VENTER P HJELP 

          

          

          

         

PARADISE HAR PVIRKET LIVET MITT I OSLO.

  • 04.05.2017 - 18:02



Jeg hadde en samtale med noen venninner for noen dager siden, der vi pratet om det f seg nye venner. Det er ikke til legge skjul p at nr man flytter til et nytt sted, som er s langt unna sin egen hjemby - kjenner man plutselig ikke s mange lengre. 
Jeg har aldri vrt avhengig av ha mange venner, men har egentlig alltid hatt det. Jeg har drevet p med idretter s lenge jeg kan huske og det er noe av det mest sosiale man kan ha som hobby - S det hadde blitt feil av meg si at ting plutselig endret seg, det har bare endret seg i ny by. 
 

Nr jeg flyttet til Oslo kjente jeg bare vennene mine fra Bod, som ogs hadde flyttet hit. Jeg startet p sonans, som i seg selv ikke er veldig sosialt. Jeg viste nr jeg startet der at det ikke var plassen for f seg masse venner - det hadde jeg hrt og fikk bevist. Jeg tok ikke initiativ til bli kjent med s mange heller, det ble bare snn. Jeg hadde kun skole to dager i uken, s det var lenge mellom hver gang jeg s klassevenninnene mine. Slik jeg fikk intrykk av miljet der,  var det slik at de fleste kun var der for gjre skole. Det er ikke det sosiale som man fr p hyere utdanning, med fester, arrangementer og studentuke. De fleste ville helst sitte med et par seter mellomrom fra hverandre - det ble til at jeg gjorde det samme. 

 

Jeg hadde heller ikke jobb forrige halvr og fylte ikke 20 r fr sent p ret, som gjorde at jeg ikke dro ut p byen s ofte. Jeg ble kanskje venn med maks 10 stykker p et halvt r, alts ikke s mye skryte over. Jeg synes egentlig at det er litt rart, med tanke p at jeg er en veldig utadvent person. Jeg elsker jo bli kjent med nye mennesker, men denne gangen var det vanskeligere enn jeg trodde. 
 

N har alt endret seg. Vennekretsen min i Oslo har vokst s utrolig mye, takket vre min deltagelse i paradise hotel. Frst og fremst er det ikke en eneste av deltagerne jeg ikke liker og over halvparten bor i Oslo. Flere vet hvem jeg er, som gjr at flere tar kontakt. Det er s hyggelig nr folk skriver og jeg er alltid pen for et nytt vennskap. Jeg hadde det BRA i Oslo i fjor, utrolig bra - det var ikke det det sto p. Jeg hadde gode venner og de menneskene jeg ble kjent med, betydde mye for meg. Jeg hadde dessuten noen av mine beste venner fra Bod her i Oslo. Det var veldig trygt og jeg flte meg fort hjemme i denne lille storbyen. Oslo tok meg godt i mot og jeg angret ikke et sekund p at jeg flyttet i fjor. Sannheten er bare at det automatisk er mye mer gjre n. Ting er ikke s ensformig som det kanskje var i fjor. Det er alltid en vinkveld, filmkveld, fest, arrangement eller resturantbesk vre med p. Det tar lang tid komme seg til rette i en ny by. Det tar lang tid finne de rette vennene og det rette miljet, men jeg fler jeg er p god vei. 

Nr kjrligheten ikke kan beskrives med ord.

  • 04.05.2017 - 01:12

I gr hadde to av de som str meg nrmest bursdag. Mammaen min og gudmorungen min. P slike dager kjenner jeg p savnet hjem litt ekstra. Jeg skulle nske jeg kunne vre med de og gi de begge en stor klem. 

 

Mamma er den jeg alltid ringer og den dama jeg ser mest opp til. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne ved min side, hver eneste dag. Jeg fr s mye sttte, omsorg, trst og glede fra henne. Jeg er s stolt av ha en mamma som alltid har stilt opp. Hun var treneren min i alle r p handball. Hun var med p alle reiser, kamper og treninger. Trening hadde vi nesten hver dag og turer var det flere helger i mneden. Hun har alltid sttt p sidelinjen heiet p meg, uansett hva jeg har gjort - det er jeg utrolig takknemmlig for. Hun gir meg s mye motivasjon og hp. Hun er den som fr det negative til bli positivt og en vond dag til bli en bra. Det f hre at jeg ligner p mammaen min, er noe av det fineste komplimentet jeg fr. Jeg hper jeg ser like bra ut og blir like kul som deg, nr jeg blir like gammel. Du strler mamma<3 Gratatulerer s mye med dagen til den flotteste dama p jord. Jeg elsker deg! 






Jeg husker fortsatt dagen tante spurte meg om bli gudmor. Jeg husker hvor stolt og glad jeg ble. Jeg husker hvordan livet mitt var p den tiden og det bli gudmor til Selma endret s utrolig mye. Jeg var s takknemmlig. Jeg flte lykke p en helt annen mte - hun gir meg s mye lykke. Jeg flte meg s voksen. Jeg flte et ansvar. Et ansvar om vre der for noen og muligheten til vre der for noen.   

Sist jeg var hjemme i Bod fikk jeg ikke mtt henne s lenge, siden de skulle reise p pskeferie. Nr jeg skulle si hade begynte jeg grte og typisk meg begynner jeg grte igjen n. Jeg fler jeg gr glipp av s mye, hun vokser for fort. Fra hver gang jeg mter henne, er hun blitt noen mneder eldre. Nr man er sm er noen mneder en evighet. Hun er noe av det nydeligste jeg har mtt og jeg hper hun fr alt hun nsker seg i livet og litt mer. Gratulerer s mye med dagen gudmor sitt gull. Jeg elsker deg! 

 


 

TANKER JEG ALDRI HAR FORTALT NOEN.

  • 17.04.2017 - 15:13

Tanker og flelser jeg aldri har fortalt noen.


Jeg har ryddet litt p rommet i dag og da fant jeg denne boken. En bok jeg kjpte for snart 2 r siden. Jeg har 2 av samme bok og den siste er snart full. Jeg har alltid vrt glad i skrive, spesielt om flelser. Jeg har hatt mange blogger, men har latt vr skrive p bloggen og heller i dagboken flere ganger. 

I dagboken min finner man alt fra det vakreste til det vondeste. Jeg har et hatelsk forhold til denne boken. Jeg har flere ganger hatt lyst til brenne den. Jeg har hatt lyst grave den ned, for s grave den opp igjen om 20 r. Sannheten er at jeg liker ha den der. Jeg liker kunne bla i den og skrive ned tanker, som jeg ikke vil dele med andre. I boken finner jeg tankene mine fra mange kvelder i 2 r. Det str utrolig mye fint i den, men ogs veldig mange vonde minner. Nr jeg leser i den, merker jeg hvor mye jeg har forandret meg. Jeg kjenner meg ikke alltid igjen. Til det positive, vell merke.

 

I boken har jeg vrt forelsket og levd p en rosa sky.

I boken har jeg grtt og skrevet mitt p natten.

I boken har jeg vrt p ferie.

I boken var jeg p flyet til Oslo, nr jeg skulle flytte. 

I boken hadde jeg nettop gjort det slutt med typen.

I boken har jeg kranglet med min aller beste venninne. 

I boken har jeg skrevet ned mine dypeste flelser og tanker. 

 

N har jeg ikke skrevet i den siden November 2016. Sist gang jeg skrev var faktisk kvelden etter jeg hadde vrt p mitt siste paradise intervju. Jss, tiden flyr nr man har det gy! I dagboken kan jeg skrive nyaktig hva jeg vil, uten at noen kan dmme eller kommentere. Der kan jeg vre rlig. rlig prver jeg jo vre med dere , men det er mye dere ikke vet. Mitt siste "innlegg" i boken var om en gutt. En gutt jeg ikke har s veldig mye kontakt med n og som jeg aldri har fortalt dere om heller. Han forblir ukjent. Jeg er glad jeg har hatt dagboken min. Jeg er glad jeg har vrt rlig med med meg selv og flelsene mine i den.

 


 

Kanskje jeg poster en av sidene til dere en dag, eller ikke. Vi fr se.

VAR PARADISE DET RIKTIGE VALGET?

  • 12.04.2017 - 12:52

Har du noen gang tenkt p at du aldri vil oppleve denne dagen igjen? Du blir aldri like gammel som du er akkurat n. Noe som skremmer meg er tid. Tiden gr alt for fort. Jeg er ofte redd for g glipp av ting. Redd for takke nei til tilbud om fest, reiser, jobb eller en date. 

 

Hva s om exen har ftt seg ny dame? Det var jo du som gjorde det slutt uansett. Hva s om du ikke ble invitert p vors hos den "kule" gjengen? Hva s om du ikke har drmmekroppen, til syvende sist har det ingenting si. Behandler typen/damen deg drlig? Ditch personen, h*n er ikke verdt tiden din. Jeg er bare 20 r. Halveis til 40. Likevel stresser jeg over at jeg blir eldre. Jeg vil ikke kaste bort tiden min. Jeg fler jeg har kastet bort tiden min, men jeg har jo egentlig ikke det. Jeg har lrt s utrolig mye! P godt og vondt. Jeg har formet meg som person ut ifra opplevelser jeg har vrt igjennom i livet mitt. For hvem kommer egentlig til bry seg mere om hva du gjorde "flaut" p byen, hvordan du ser ut eller hvordan du kler deg. Man er alltid hardere meg seg selv.

 


 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg vil vel bare f ut tanker som jeg har sittet med en stund. Jeg skulle bare nske jeg klarte  prioritere det beste, vr gang. Jeg vet enda ikke hva jeg vil i livet, hvem jeg er og hvor jeg hrer til. Jeg vet ikke om paradise var det riktige valget eller om jeg kommer til angre senere. N fler jeg at jeg valgte riktig. Jeg sitter igjen med gode minner og mange nye venner.  Paradise endret livet mitt til det positive. Jeg vil bare f fram at man lrer s lenge man lever. Jeg kommer til gjre feil. Jeg kommer til prioritere feil. Jeg kommer til bli lei meg over ting jeg ikke burd og jeg kommer til trkke feil og det er lov. Du lever bare en gang, s det er bare opp til en selv hva man velger bruke tiden sin p. Jeg vil fortsette leve, feile og prve vr dag prioritere rett og gjre hva som er best for meg. Du er din egen lykkes smed!  

 


 

Jeg vil aldri slutte om jeg failer frste gang.

Jeg vil ikke la noen behandle meg drlig.

Jeg vil gjre det jeg selv vil.

Jeg vil bli kjent med ny mennesker.

Jeg vil le, grte og smile.

H*n sa h*n ville gi opp livet.

  • 09.04.2017 - 18:31

Det er p kveldene at du sender meg en melding. Du sier du er sliten og du forteller meg at du ikke fler deg bra nok. Du forklarer meg hvor lenge du har flt det slik og at du ikke klarer mer.

Det gjr vondt, utrolig vondt. Jeg var ikke klar over at det kom til bli slik. Jeg har hrt fr at det vre en offentlig person ikke bare var en dans p roser og det fr jeg virkelig erfart n.

Jeg kan ikke tro at s mange av dere bruker deres tid p snappe meg, skrive p Facebook, Instagram eller ringe. Jeg setter s utrolig stor pris p dere alle og det fles godt ha s mange personer "rundt seg", selv om det bare er bak en skjerm.

De fleste meldingene er utrolig koselige og oppmuntrende, men s kommer den dystre delen. Den delen hvor dere spr om hjelp og rd om livet.

De fleste er yngre enn meg og det gjr kanskje saken enda tyngre. Utroskap, spiseforstyrrelser, selvskading og mobbing. Listen er lang over problemer bde jenter og gutter spr om rd til.

Jeg skulle s nske jeg kunne hjelpe dere alle. Jeg skulle s nske jeg kunne fortelle dere at dere var gode nok og at det holdt. Jeg skulle s nske at vi alle klarte vre snille med hverandre.

 

 

Det er s mange der ute som trenger noen, som har det vondt og som sliter. Vr snill med alle rundt deg. Du vet aldri hvordan de har det. Det er s lite som skal til for gjre annen persons dag bedre.

Jeg setter utrolig stor pris p dere alle. Jeg prver svare dere og komme med rd, s fort som jeg klarer. Jeg klarer kanskje ikke hjelpe dere alle, men jeg prver s godt jeg kan.

Jeg runder av dette innlegget meg si tusen takk til dere alle. Dere gir meg s mye sttte og jeg gjr s godt jeg kan for kunne gi noe tilbake til dere❤

SEX AND NUDITY

  • 06.04.2017 - 12:45

 

Self respect has nothing to do with sex and nudity. Self respect means making choices that makes you happy.

 


//Bilder fra sommeren ifjor.

Kler man av seg p bilder, er det feil i dagens samfunn. 

NR VERDEN RASER SAMMEN

  • 28.08.2016 - 16:33


"Dette innlegget er et av de frste innleggene jeg skriver. Jeg skriver det mest for meg selv, for f ut tankene og flelsene mine. Det er et innlegg jeg er veldig usikker p om jeg noen gang kommer til publisere."

Det hender at jeg fortsatt vkner p grunn av deg. Vkner av en vond drm. Jeg svetter, vil grte, panikken slr inn og jeg trr ikke legge meg igjen. Det skjedde igjen, i natt.

Lgner, sviker, taper. Hvilket ord? Egentlig gir jeg faen n, du er ikke verdt min tid lengre.


 
       
Hvordan skal jeg klare elske noen igjen? Hvordan skal jeg klare ha en person i livet mitt, som jeg trenger s srt? Hvorfor skal jeg stole p den neste? Vil jeg klare pne meg til noen, knytte meg til noen, eller bruke tiden min p en ny? 

Det var slitsomt. Fysisk og psykisk. Hvorfor prvde jeg vre noen jeg ikke er? Hvorfor raste jeg ned i vekt? Gjorde jeg det for fle meg bedre? Nei. Jeg var desperat. Desperat etter bekrefelse om at jeg var god nok.

Hvor var du da jeg trengte deg mest?. Hva skjedde med "bare d"?.

Alle undret p hvorfor. Hvorfor jeg ikke kunne la deg g og aldri snakke med deg igjen. Jeg klarte det ikke. Du hadde en kontroll over meg. En kontroll som frte til at det alltid var jeg som mtte beklage. Det var jeg som satt igjen grt. Det var jeg som ble syk.

"Love makes you blind"
 Nr kjrligheten inntreffer blir man blind for alt. Man ser hp, lykke og en spennende fremtid. Jeg var redd. Redd for at jeg aldri skulle finne noen  elske p samme mte. Jeg trodde (egentlig ikke) at hver gang var den siste. Jeg var redd for at jeg aldri skulle klare komme meg over deg. Jeg tok feil og glad er jeg for det.  

"Det er s vanskelig for den som elsker g ved siden av den som bare er glad i."


  


For alle gangene jeg l vken om natten. For alle gangene jeg mtte lyve til familie og venner. For alle gangene jeg l alene  grt og for alle gangene jeg mtte late som alt var helt fint. FUCK DEG.

Jeg er s glad for at jeg ikke trenger late som lengre. Jeg vkner opp glad. Jeg drar ut med vennene mine, gr p skolen, spiser, ler og er oppriktig glad i livet. N er jeg kun meg! Og vet dere hva? Det er mer enn godt nok.


              
       


TAKK. Takk for alt dere er. Takk for at dere alltid stiller opp og er der for meg.

Jeg har det s bra n, bedre enn p lenge faktisk.

     
"Every challenge makes you stronger" 


 

MartineJohansen

20 r fra Oslo

  • Flg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Youtube
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no