NÅR VERDEN RASER SAMMEN


“Dette innlegget er et av de første innleggene jeg skriver. Jeg skriver det mest for meg selv, for å få ut tankene og følelsene mine. Det er et innlegg jeg er veldig usikker på om jeg noen gang kommer til å publisere.”

Det hender at jeg fortsatt våkner på grunn av deg. Våkner av en vond drøm. Jeg svetter, vil gråte, panikken slår inn og jeg tørr ikke legge meg igjen. Det skjedde igjen, i natt.

Løgner, sviker, taper. Hvilket ord? Egentlig gir jeg faen nå, du er ikke verdt min tid lengre.

 
       
Hvordan skal jeg klare å elske noen igjen? Hvordan skal jeg klare å ha en person i livet mitt, som jeg trenger så sårt? Hvorfor skal jeg stole på den neste? Vil jeg klare å åpne meg til noen, knytte meg til noen, eller bruke tiden min på en ny? 

Det var slitsomt. Fysisk og psykisk. Hvorfor prøvde jeg å være noen jeg ikke er? Hvorfor raste jeg ned i vekt? Gjorde jeg det for å føle meg bedre? Nei. Jeg var desperat. Desperat etter bekrefelse om at jeg var god nok.

Hvor var du da jeg trengte deg mest?. Hva skjedde med “bare dæ”?.

Alle undret på hvorfor. Hvorfor jeg ikke kunne la deg gå og aldri snakke med deg igjen. Jeg klarte det ikke. Du hadde en kontroll over meg. En kontroll som førte til at det alltid var jeg som måtte beklage. Det var jeg som satt igjen å gråt. Det var jeg som ble syk.

“Love makes you blind”
 Når kjærligheten inntreffer blir man blind for alt. Man ser håp, lykke og en spennende fremtid. Jeg var redd. Redd for at jeg aldri skulle finne noen å elske på samme måte. Jeg trodde (egentlig ikke) at hver gang var den siste. Jeg var redd for at jeg aldri skulle klare å komme meg over deg. Jeg tok feil og glad er jeg for det.  

“Det er så vanskelig for den som elsker å gå ved siden av den som bare er glad i.”

  

For alle gangene jeg lå våken om natten. For alle gangene jeg måtte lyve til familie og venner. For alle gangene jeg lå alene å gråt og for alle gangene jeg måtte late som alt var helt fint. FUCK DEG.

Jeg er så glad for at jeg ikke trenger å late som lengre. Jeg våkner opp glad. Jeg drar ut med vennene mine, går på skolen, spiser, ler og er oppriktig glad i livet. Nå er jeg kun meg! Og vet dere hva? Det er mer enn godt nok.


              
       

TAKK. Takk for alt dere er. Takk for at dere alltid stiller opp og er der for meg.

Jeg har det så bra nå, bedre enn på lenge faktisk.

     
“Every challenge makes you stronger” 

 

14 kommentarer
    1. Hei! Vil bare si jeg syns du er ufattelig tøff og sterk som tørr å skrive ett såpass åpent innlegg om ett veldig sårt tema, applaus til deg!
      Jeg merket meg at du forteller du ble syk og ikke spiste, jeg er selv i en lignende situasjon og lurte på om du kunne skrevet ett innlegg om hvordan du kom i det, hva du gjorde for å endre tankegangen og hvordan du har det nå? All hjelp og motivasjon akkurat nå er gull verdt for meg…
      Mange sterke tanker sendes til deg, du er en utrolig vakker jente som virker sterk og målrettet

    2. Jeg har vert i omtrent akkurat samme situsjon som deg. Jeg var så blind i forholdet men er så ufattelig glad for at jeg kom meg der i fra. Tiden etterpå var utrolig vansklig, men gud så mye sterkere man blir etter noe sant. Tiden etter får deg til å tenke på hva i alle dager var det vi drev på med, og hvordan klarer vi å overse så mye galt når man er så forelsket? Er så glad for du skriver opent og ærlig om dette, og det er nok mange flere enn vi tenker som sitter i samme situasjon. Du er sterk og jeg beundrer deg så mye, stå på!!❤️

    3. Hei veldig tøft av det og skrive om dette(jeg er selv i den situasjonen nå men tørr ikke si det til noen,det er ingen som vet det)jeg spiser ikke og jeg er bare lei meg hele tiden.Ville bare spørre om du kan være så snill og si hva jeg skal gjøre,men jeg kan ikke si det til noen.PS:begynte og gråte av dette innlegget:(

    4. Hei veldig tøft av det og skrive om dette(jeg er selv i den situasjonen nå men tørr ikke si det til noen,det er ingen som vet det)jeg spiser ikke og jeg er bare lei meg hele tiden.Ville bare spørre om du kan være så snill og si hva jeg skal gjøre,men jeg kan ikke si det til noen.PS:begynte og gråte av dette innlegget:(

    5. Du er virkelig en veldig sterk og modig dame!💓 aldri glem det selv om noen dager kan være veldig røffe.. jeg er 13 og jeg har også angst og depresjoner og sliter veldig med å sove å gå på skole å spise hver dag:(

    6. Fy faen😭For ett fantastisk innlegg Martine💖😭Det der var nydeligt skrevet av deg😘💖🔥-stor fan🔥😭😭

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg