HVORDAN KUNNE DE?

 

Jeg har alltid klaget på at jeg ikke har hatt drømmer, ikke som jeg husker neste morgen i alle fall. Når vennene mine fortalte om hva de hadde drømt om, så satt jeg der og det eneste jeg husket var at jeg sovnet, og så plutselig ringte vekkeklokken… De siste ukene, spesielt etter jeg har flyttet til Oslo (Tilfeldig?) har jeg drømt masse, hver eneste natt. Jeg har flere vonde drømmer enn gode da, men det er en annen sak. I går drømte jeg at to av mine venninner døde da vi svømte i havet og en hai kom (jeg kom meg unna med å sloss med den, heh…) I natt hadde jeg en ny drøm og denne klarte jeg verken å skjønne når jeg var i drømmen, eller etter jeg hadde våknet. 

Jeg er gudmor til verdens skjønneste lille jente på 1 og et halvt år. I drømmen fant jeg ut at hele familien hadde lurt meg til å tro at det var tante sin baby, men egentlig var hun min. Jeg var moren til Selma. (som hun heter) Jeg hadde gått gravid og født henne. Tante hadde fått ansvaret da de mente jeg var for ung (tror jeg?) Jeg bodde fortsatt hjemme hos mamma og pappa da jeg fant ut av dette. Jeg gråt, hylte og det gikk ikke an å prate til meg. Hvordan kunne de holde noe så stort hemmelig? Hvorfor fikk jeg ikke lov til å ta vare på min egen unge og hvorfor visste jeg ikke at hun var min datter, før så lenge etterpå? Haha… Jeg skjønte det ikke og skjønner meg ikke helt på drømmen min nå heller. Nå tenker dere sikkert, “men du ville jo merket om du hadde fått en baby”, men dere alle vet hvordan drømmer er. I de fleste tilfeller er de ganske så urealistiske.  


Bilde fra google 

I dag har jeg savnet de der hjemme litt ekstra. Tenker jeg må ta meg en tur til Bodø i Oktober. Da har jeg fylt 20, så jeg kan dra ut, og det er halvveis til jeg skal hjem i julen. Gleder meg! 

 

 

1 kommentar

Siste innlegg