REISEN TIL MEXICO. JEG FØLTE MEG HELDIG!

 

Jeg så igjennom bildene på mobilen min i går, der fant jeg noen bilder fra 4 måneder siden som virkelig vekte minner. Bildene fra reisen til Mexico. På det første bilde ligger jeg på hotellrommet på Gardemoen, deretter på flyet og så i Mexico. Jeg husker fortsatt alle tankene jeg hadde. Jeg var så utrolig spent og nervøs, men mest glad. Kom jeg til å klikke med noen inne på hotellet eller ikke? Hvordan ville jeg klare meg uten å ha kontakt med de der hjemme. Det var så mange tanker i hodet mitt den natten at jeg sov ikke et eneste sekund. Jeg lå hele natten og bare ventet på at klokken skulle slå 6, så jeg kunne gå ned i lobbyen å møte jentene. Jeg var den eneste som fikk eget hotellrom, de andre delte to og to. Det var i grunn veldig deilig, for da fikk jeg prate med bestevenninna og mamma. Jeg husker jeg så Rebecca først, men vi sa ikke noe annet enn hei og gikk forbi hverandre. Den første jeg hilste på var Andrea. Jeg trodde først hun jobbet i produksjonen, men skjønte kjapt at hun ikke var det, da hun nærmere sprang avgårde etter vi hadde hilset. (Vi hadde fått beskjed om å ikke snakke. Flink som holder reglene haha!)


Jeg husker jeg fargela og hørte på musikk nesten hele flyturen. Jeg så litt ut mot himmelen og tenkte. Jeg var nok ikke så sosial med jentene på den turen, men jeg trengte den siste alenetiden min. Jeg liker å drømme meg bort å tenke. For hver gang vi landet et sted, var vi et skritt nærmere. Nå var det ingen vei tilbake, jeg skulle til Mexico å delta i et spill – et realityprogram. Jeg skulle ønske jeg kunne dra tilbake til dagen jeg møtte opp på Gardemoen. Jeg skulle ønske jeg kunne oppleve alt om igjen. 

 


 

Da jeg tok dette bildet kriblet det ekstra i magen min. Jeg var tilbake i Mexico og denne gangen var det ikke kun på ferie. Jeg var i Mexico med vertsfamilien min da jeg bodde i USA. Lite visste jeg at jeg skulle tilbake nesten samme sted, noen år senere. Forventingene til denne turen var så mye større enn hva den var sist. Jeg hadde null aning om hvordan dette skulle bli, hvor lenge jeg skulle bli eller om jeg kom til å trives med folkene. Jeg var en av fem av startjentene, sykt! Jeg følte meg så heldig. Jeg er heldig. Det var rart å møte jentene, for vi kunne jo ikke snakke om hva vi ville. Vi skulle jo ikke bli kjent med hverandre på utsiden. Jeg hadde sommerfugler i magen, nesten som en forelskelse. Det var så uvirkelig at jeg skulle være med Paradise hotel. Jeg skulle være med i det spillet jeg hadde sett  på tv i flere år. Jeg skulle delta i et program jeg alltid hadde drømt om å få være med på. Ja jeg har alltid hatt lyst å være med og når var jeg endelig gammel nok. 

Jeg husker dagene før innsjekk, da det bare var oss jentene sammen. Jeg husker hvor glad jeg var for at akkurat de jentene ble valgt ut! Jeg likte jo alle, men nå forsto jeg at spillet automatisk kom til å ble tøffere. Jeg husker hvor glad vi var for den jentesiden sammen, sånn var det til og med inne på hotellet. Vi fikk jentefrokost allerede dag 2 og vi var i ekstase, haha! Vi var og er en veldig fin gjeng. På utsiden snakket vi masse om forventingene til guttene. Vi snakket om å backe hverandre, GIRLPOWER. Vi snakket om at det var et spill og at vi ikke måtte ta ting personlig. Jeg synes vi klarte dette veldig godt og det vises nok på skjermen. Noen synes nok denne sesongen er kjedelig, men det må nok vært den beste sesongen å være deltager i. 

 

 

Jeg er så glad jeg fikk denne muligheten. Jeg er så SINNSYKT heldig! 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg