Sint, lei meg og redd.

 

Da jeg våknet i dag ringte Mathilde meg og fortalte om det som skjedde i går kveld. Jeg kjente klumpen i halsen med en gang, livet er så sinnsykt urettferdig. To av mine nærmeste bor i London og det er også en av grunnen til at dette gikk ekstra inn på meg. Alle mine tanker går til alle pårørende… Jeg får så vondt i meg og det er vanskelig å sette ord på følelser, når ting som dette skjer. Jeg kom over en artikkel på VG med overskriften “Saffie (8) drept i terrorangrepet” og jeg klarer ikke trykke meg inn engang. Hvordan klarer mennesker dette og hvorfor finnes det så vonde mennesker i verden.. Jeg har fått med meg at IS har tatt på seg skylden og det kom vel ikke som et sjokk. Om det er de som står bak det eller ikke, får de uansett det de vil. Pr og masse mediaoppstyr. Jeg blir så utrolig sint, lei meg og redd. 

 

Jeg føler man aldri kan være trygg, uansett hvor man er i verden. Det verste med å vokse opp er at venner og familie går forskjellige veier. Vi bor ikke alle i samme by lengre, jeg ser ikke alle jeg er glade i hver uke og man vet aldri hvor neste angrep slår inn. Jeg selv har ikke vært redd for at noe skal skje med meg, men min største frykt er å miste noen jeg bryr meg om. Tanker som dette kan holde meg våken om nettene. Det er så mange grusomme mennesker der ute, vi lever i en syk verden. 

 

Nå sitter jeg hos Sofie å blogger. Etter jeg våknet til en slik nyhet, måtte jeg få tankene bort på noe annet –  derfor dro vi å trente. Det er så deilig å trene når man har tusen følelser og tanker som surrer rundt i hodet. Snart skal jeg komme meg hjem for å dusje, så får vi se hva resten av dagen skal brukes til. Det er utrolig fint vær ute, så jeg skal ikke sitte inne. Vi blogges senere<3 Dere er best!


2 kommentarer
    1. Hallo mennesker gjør ikke sånt tapere kalles de folk skulle hjerne kaldt de monstre men de ville likt det folk monstre demoner det er oppskriften til ett sant helvete

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg