MINE TANKER I VENTETIDEN FØR PARADISE HOTEL

Dette innlegget skrev jeg på over en lengre periode, før min deltagelse til Paradise Hotel ikke var bestemt. Jeg tenkte det ville være gøy for dere å lese og jeg har heller ikke sett noen har gjort noe lignende før. Håper dere synes det er interessant å lese om. 

 

26 September 23:00

Hvor skal jeg i det hele tatt begynne? Da var første intervju unnagjort. Jeg følte selv det gikk veldig bra, men kanskje de andre sitter igjen med akkurat samme følelse. Vi hadde gruppeintervju med 13 jenter og noen damer fra tv3. Vi ble stilt spørsmålet om hvem vi trodde kom til å bli vår største konkurrent inne på hotellet, hvis alle kom med. Over halvparten av jentene pekte på meg, det må vel telle bra? I hope so. Jeg vet ikke hva jeg så for meg før jeg dro, men jeg endte opp med å bli positivt overrasket. Det går ikke helt opp for meg hva jeg styrer med for tiden. Nå kan jeg bare vente og håpe. Jeg har en god magefølelse på at det skal gå min vei, men hvem vet?

                            

    

9 November 01:55
I dag fikk jeg telefonen! Jeg hadde ikke stått opp av sengen og var fortsatt i halvveis i dvale da den ringte. Jeg hadde mine tvil når jeg våknet siden jeg fikk beskjed om at de skulle ringe før 10.november om jeg kom med. Jeg er nå videre til neste audition, et skritt nærmere et paradis i Mexico. Jeg snakket med Henrikke storesøsteren min om paradise i dag. Hvordan skal jeg forholde meg til tiden framover, hvordan skal jeg fortelle mamma og pappa det og vil jeg virkelig dette? Det er ingen tvil om at jeg vil til Mexico. 

Jeg håper tiden framover til neste intervju går fort. Heldigvis reiser jeg til London om under en uke. Det skal bli godt å koble litt av fra skole og livet her i Oslo. Mye som har skjedd den siste tiden og jeg skulle ønske jeg kunne blogget som vanlig, men jeg føler ikke blogg passer inn i livet mitt for tiden. For hva skal jeg skrive? Jeg vil ikke fortelle dere om personen jeg møter og jeg kan heller ikke fortelle om Paradise. Jaja, bloggingen får gå som den går. Jeg har bestilt time til lege allerede på torsdag, så det skal bli godt å få unnagjort. 

Neste intervju møter jeg flere fra produksjonen. Jeg gruer meg litt, men samtidig gleder jeg meg til å få vite om jeg reiser eller ikke. Jeg sa fra første intervju at blir jeg valgt så reiser jeg uten tvil, men kommer jeg ikke med går det også fint. Jeg tar det tilbake, haha! Nå har jeg giret meg såpass mye opp og fått opp forhåpningene og forventningene til de neste månedene. En hver person ville nok blitt litt skuffet om ting ikke ble som de hadde håpet. Dette er en lang prosess der man virkelig får tenkt seg om. 

Nå ble det plutselig mange tanker her og jeg merker jeg må prøve å tenke på noe annet de neste ukene, det får bli som det blir. Godnatt. (Hvor teit er egentlig ikke dette. Her sitter jeg å skriver ned et innlegg som jeg tenker jeg skal poste ETTER paradise og jeg vet ikke om jeg kommer med en gang) 

 

 

Siste og det avgjørende intervjuet. 24 November 22:20                

Da var det siste intervjuet unnagjort. Jeg trodde jeg skulle være mer nervøs enn jeg var, men det gikk veldig bra. Hele prosessen tok nesten 4 timer og jeg fikk derfor unnagjort litt skolearbeid. Flink student! Vi hadde shoot og tok bilde som skal være på nattbordet inne på paradise, snakket med psykolog og med personer fra tv3. Jeg hadde et lite håp om at jeg skulle møte eller se de andre jentene som også skulle i dag, men det gjorde jeg ikke. Det var veldig strengt og de passet godt på at vi ikke skulle møte på hverandre.

Nå er det bare å vente å se. De sa de kom til å ringe mellom 1-8. desember, uansett om vi er med eller ikke. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men jeg har ikke den samme gode magefølelsen som jeg hadde fra første og andre intervju. Kanskje jeg bare ikke vil få opp håpet, i tilfelle jeg ikke blir en av de som blir valgt i år.

Heldigvis er det ikke lenge til jeg får svar på om jeg er med og det er jeg glad for. Jeg gleder meg til å få det endelige svaret om jeg er med eller ikke, for da kan jeg endelig begynne å planlegge på ordentlig. 

Nå er det også bare 2 uker til jeg reiser hjem til mamma og pappa og forhåpentligvis skal jeg fortelle dem nyheten om at jeg reiser, bare få uker etterpå til Mexico. Det blir en rar jul med mye følelser og tanker. Jeg tenker mye på familien når jeg tenker på alt dette, men jeg tenker også at jeg er nødt til å ta valget jeg selv vil. Såklart spiller det en utrolig stor rolle hva familien synes og tenker, men til syvende og sist er det jo mitt valg og mitt liv. åh… nå får jeg dårlig samvittighet  av å tenke på det… Jeg håper så inderlig at de støtter valget mitt og ikke blir alt for sint. 

Nå kommer tankene jeg tror alle tenker. Drar jeg om jeg får muligheten? Hva vil mamma og pappa si? Hva vil besteforeldrene mine tenke? Er det sant det halve befolkningen sier? Er man med på Paradise, er man stokk dum, arveløs og eier null selvrespekt. Jeg tenker nei. Vi lever ett liv, så hvorfor ikke gjøre det man selv vil? Jeg vet jeg nettopp fylte 20 år og er enda i kategorien “ung og dum” men la meg være dum og ta valg utenom det vanlige. Det er meningsløst å skal sitte å tenke over hva alle andre mener hele tiden. Gjør det du vil og det som gjør deg glad, alltid.

 

Jeg er en av deltagerne til Paradise Hotel 2017!! 1 DESEMBER 2016 1400

12:17 Ringte Sandra, som har vært min kontaktperson den siste tiden. JEG ER MED FOR FAEN!! Endelig kan jeg puste ut og glede meg på ordentlig. Jeg trodde ikke jeg skulle bli SÅ glad for å få telefonen om at jeg var med, men herregud det ble jeg. Neste uke skal jeg skrive under kontrakt, ta sprøyer og forhåpentligvis få beskjed om jeg er med fra start eller ikke. Jeg håper jeg kommer inn fra start, om ikke håper jeg på en av de første ukene. Jeg føler det er en fordel å være med fra start. Du blir kjent med gruppen fra dag èn og har derfor en større mulighet til å komme lengre i spille. Jeg har så lyst å ringe og skrive til de nærmeste og fortelle nyheten, men som alle vet er jo ikke det lov. 

Jeg driver allerede å ser på kjoler og sommerklær på nettet. Jeg pakker kofferten som om at jeg skal være fra start til slutt. Derfor trenger jeg en kjole til hver parsermoni og såklart finalekjole. Jeg vil tro at hver deltager hvert år har pakker et finale antrekk, selv om man aldri vet hva som kommer til å skje der inne. Bedre å være på den sikre siden. Haha veldig store forventninger nå. Pappa tror ikke at jeg kommer til å klare å henge med i spillet, men vi får se! Kommer jeg til å angre? Blir dette en fin opplevelse? Jeg er redd for å ikke finne noen jeg klikker med eller bli sendt ut første uken. ææh, NU SKJER DET! 

 

Haha hvor forventningsfull var jeg ikke her da? Er så gøy å se tilbake på. Føles som en evighet ,samtidig som jeg føler jeg alt skjedde nettopp. Intervjuene, telefonene, ventingen.  Nå er det over. Nei det er jo ikke over, men jeg er tilbake til Norge. Jeg er tilbake til gamle rutiner. Jeg har fått være med på et sykt gøy eventyr og møtt utrolig mange fine mennesker. Det er så gøy å se hvor lyst jeg faktisk hadde til å reise, men det hadde jeg jo. Paradise var alt jeg tenkte på de to månedene, det var vanskelig å konsentrere seg om noe annet. Det er virkelig et eventyr man aldri opplever igjen og jeg er så SINNSYKT heldig som ble valgt til startjente. 

 

Jeg angrer ikke.

4 kommentarer
    1. Må leve i nuet leve livet mens en kan!
      Ung og full av drømmer å lyst på nye eventyr;D I verden vil en alltid møte på lovers&haters.. Har slutta å høre på haterne… Make the haters jealous!
      Bra innlegg!

    2. Har sendt deg meld på insta også men får ikke noe svar 😞 kan dudu fortelle åssen begge intervjuene foregår?? Og om det er noe max alder for å være med?? Er det ett krav om att man må være tynn og slank?? Lurer veldig på dette.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg