Når verden raser sammen

Jeg har fått en del spørsmål om kroppen min siden jeg ble “Et kjent ansikt”. Flere av dere har nok scrollet litt på instagram og her på bloggen, derfor skjønner jeg godt at dere er nysgjerrige. Det er så mange lesere som skriver til meg og lurer på hvordan de skal bli tynn. De lurer på hvordan de skal få smalere lår, tynnere mage og målet dems er å se ut som en annnen. Jeg har vært der selv og jeg vet det kan bety utrolig mye der og da, men til syvende å sist er det nok det minst viktigste i livet. Jeg har skrevet et innlegg på bloggen før om den perioden i livet mitt, men velger å poste det igjen. Kanskje dere får litt mer forståelse på hvorfor ting ble som de ble. Husk at det viktigste er å være sunn og frisk jenter og gutter. Det gjør meg trist at når noen kommenterer goals eller drømmekroppen på gamle bilder, det dere ser var en sliten og langt ifra en sunn kropp. Jeg ser så jævlig mye deiligere ut nå enn da.

 

 

 

 


p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 13.0px ‘Apple SD Gothic Neo’; color: #4c4c4c}
span.s1 {letter-spacing: 0.0px}

                          ♥

Det hender jeg fortsatt våkner på grunn av det. Våkner av en vond drøm. Jeg svetter, vil gråte, panikken slår inn og jeg tørr ikke legge meg igjen. Det skjedde igjen, i natt. 

Løgner, sviker, taper. Hvilket ord? Egentlig gir jeg faen nå, du er ikke verdt min tid lengre.

Hvordan skal jeg klare å elske noen igjen? Hvordan skal jeg klare å ha en person i livet mitt, som jeg trenger så sårt? Hvorfor skal jeg stole på den neste? Vil jeg klare å åpne meg til noen, knytte meg til noen, eller bruke tiden min på en ny? 

Det var slitsomt. Fysisk og psykisk. Hvorfor prøvde jeg å være noen jeg ikke er? Hvorfor raste jeg ned i vekt? Gjorde jeg det for å føle meg bedre? Nei. Jeg var desperat. Desperat etter bekreftelse om at jeg var god nok. 

Hvor var du da jeg trengte deg mest?. Hva skjedde med “bare dæ”?.

Alle undret på hvorfor. Hvorfor jeg ikke kunne la deg gå og aldri snakke med deg igjen. Jeg klarte det ikke. Du hadde en kontroll over meg. En kontroll som førte til at det alltid var jeg som måtte beklage. Det var jeg som satt igjen å gråt. Det var jeg som ble syk. 

 

“Love makes you blind” 

Når kjærligheten inntreffer blir man blind for alt. Man ser håp, lykke og en spennende fremtid. Jeg var redd. Redd for at jeg aldri skulle finne noen å elske på samme måte. Jeg trodde (egentlig ikke) at hver gang var den siste. Jeg var redd for at jeg aldri skulle klare å komme meg over deg. Jeg tok feil og glad er jeg for det

“Det er så vanskelig for den som elsker å gå ved siden av den som bare er glad i.”


 

For alle gangen jeg lå våken om natten. For alle gangen jeg måtte lyve til familie og venner. For alle gangene jeg lå alene å gråt og for alle gangene jeg måtte late som alt var helt fint. FUCK DEG. 

Jeg er så glad for at jeg ikke trenger å late som lengre. Jeg våkner opp glad. Jeg drar ut med vennene mine, går på skolen, spiser, ler og er oppriktig glad i livet. Nå er jeg kun meg! Og vet dere hva? Det er mer enn godt nok.

 



TAKK. Takk for at dere alltid stiller opp og er der for meg. 

Jeg har de så bra nå, bedre enn på lenge faktisk. 

 


“Every challenge makes you stronger”

6 kommentarer
    1. Herregud, dette er som å lese om siste delen av ungdomstiden min. Jeg blir så lei meg, og på gråten av dette. Og av mine egne minner. Samtidig blir jeg stolt! Stolt av deg, og av alle oss andre som har vært gjennom hælvete og kommet ut helskinnet på andre siden av tunnelen! 💜💜
      Enkelte dager(som f.eks nå når jeg leste dette) ønsker jeg meg at jeg gikk den første gangen han gikk over streken, og ikke kastet bort all den tiden som jeg gjorde den gangen. At jeg hadde stolt litt mer på meg selv og min verdi. Jeg fortjente bedre rett og slett.
      Mange sier at de ikke ville være foruten den vonde tiden fordi det har gjort dem til personen de er i dag. Fuck det! Kunne jeg slettet den delen av livet hadde jeg gladelig gjort det. Ja, jeg har det fint. Og ja, jeg trives i det familielivet som jeg og mannen min har skapt med barna våre. Men mine problemer stoppet ikke så fort jeg sendte x’en dit pepper’n gror. Forholdet mitt til mat ble ikke magisk bra(og er det fortsatt ikke 100% ti år senere)det heller. Det har vært mange kjipe perioder og lange psykologtimer. I mange år. Er delvis ufør pga det. Og det har selvfølgelig preget ekteskapet mitt med en helt fantastisk mann som har vært sykt tålmodig.
      Likevel er jeg stort sett glad for det jeg har, og trives godt i livet jeg lever. Det finnes håp for alle, og jeg håper at dette innlegget ditt inspirerer noen til å ta skrittet og komme seg ut av et usunt forhold! Det hadde vært fantastisk!💜 💜 💜 💜

    2. Alle har ulik livserfaring jeg har min.. Opplever folk som blir usikre på meg pågrunn av min livshistorie..masse drama og tragedie di vet ikke hva di skal si..
      Etter å ha lest innlegget dit ble jeg også usikker.. Vet ikke om de Finnes ord får de..Håper du har de bra! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg