Hva skjedde etter jeg røk ut av paradise?

Nå kan jeg endelig fortelle dere sannheten om hvordan ting endte i Mexico. Det er jo ingen hemmelighet lengre at jeg ikke kom inn igjen på hotellet, så nå kan jeg vise dere hva som skjedde på utsiden. Først og fremst vil jeg bare si at jeg bestemte ikke selv at jeg ikke fikk en ny sjanse. Jeg ville gjort hva som helst for en ny sjanse, men det passet seg kanskje ikke i spillet i år. Jeg setter utrolig stor pris på alle dere som ville ha meg tilbake på hotellet, og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde fått en sjanse til. 

 

Hvorfor var du ikke i juryen, bestemte du selv å ikke sjekke inn igjenJeg tror grunnen til at jeg ikke var med i juryen var på grunn av at jeg røk ganske tidlig. Det er mange som tror vi deltagerne bestemmer selv om vi kan komme inn igjen eller ikke, men det stemmer absolutt ikke. Da jeg røk, fikk jeg beskjed med en gang at jeg skulle hjem til Norge. Jeg fikk beskjed om at snart skulle jeg komme på samme hotell som Rebeccca, så skulle vi reise hjem sammen om noen dager. Det var veldig kjipt at jeg ikke fikk komme inn igjen, og helt ærlig trodde jeg faktisk at jeg skulle det – det trodde de fleste. Men men, slik ble det ikke og jeg har ikke svaret på hvorfor. Jeg og Rebecca filmet mye på utsiden av hotellet, så kommer til å poste en video av oppholdet utenfor snart <3 

 

Dette var det første bilde som ble tatt av meg utenfor hotellet. Da jeg røk ut av hotellet ble jeg kjørt til stedet hvor Rebecca var, men da jeg kom fram var det sent så jeg la meg med en gang. Det var vanskelig å sovne den kvelden, jeg hadde så mye å tenke på. Det jeg gledet meg mest til var å våkne for å overaske Rebecca. Rebecca hadde soverom vegg i vegg til meg, så det første jeg skulle gjøre på morngningen var å banke på. Her hadde jeg nettopp banket på hotellrommet til Rebecca og overrasket henne. Hun skjønte ingenting da hun så det var meg, og det ble en tårevåt velkomst. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Første frokosten sammen etter jeg hadde sjekket ut. Frokosten var ikke så ille på utsiden den heller, vi koste oss masse.

Fra stranden som vi tilbringte en del tid på, litt farge måtte vi jo ha før hjemreise. 


Her spilte jeg inn klipp som skulle være med i introen. Bak oss ser dere hotellet, husker hvor tungt det var å stå nede på stranden og vite at alle var oppe på hotellet.  

Hotellet vi sov på var ganske øde, så det var ikke så veldig mye å gjøre på kveldene – drikke fikk vi heller ikke lov til, ikke at det var noe stress egentlig. Kveld nummer to var jeg veldig rastløs og cravet snacks. De solgte ikke noe på hotellet, og vi bodde ganske øde. Nærmeste butikk som var åpent på den tiden var langt å gå til, for klokken var rundt 2 på natten. Sta som jeg er skulle jeg jo absolutt på den butikken, til tross for at jeg endte opp med å gå alene. Rebecca mente det var best om vi begge holdt oss på hotellet, men da gikk jeg bare. Tror dere ikke det endte med at jeg så rundt med konstant. Jeg prøvde å finne ut hvorfor jeg egentlig følte meg redd, for så slutte å være redd, men så bli redd igjen. Jeg kom meg til butikken, handlet og gikk tilbake. På tur hjem var det noen meksikanere som ville jeg skulle komme inn i bilen deres. Jeg vet ikke om det blir feil å skrive dette, for det hadde vært like rart om jeg gikk alene på natten i Oslo og det stoppet noen jeg ikke kjente og ville ha meg inn i bilen deres. Anyway, jeg takket pent nei og gikk tilbake til hotellet. Da jeg kom dit ville først ikke Rebecca åpne døren å slippe meg inn, fordi hun trodde det var noen annen. Hun var fast bestemt på at det var Mafia på hotellet, haha… Vi sov kanskje 3 timer den natten, da vi våknet av bråk hvert 20 minutt. Hva skulle vi gjort uten Svandhild denne natten <3

Dette bilde ble tatt kvelden før vi reiste. Gud som jeg savner den kvelden! Vi ble kjørt av Svanhild, som var vår begges favoritt deltageransvarlig. Vi hadde vært å spist middag med noen fra crewet, på restaurant sammen med fler fra crewet. Det var en typisk meksikans spisested, som man ser på film. Vi satt alle ute i mørket med lys kun fra restauranten. Da vi kjørte fra restauranten sto jeg og Rebecca ut av takluken, sang til  sangen “alone” og vinket hade til crewet. Jeg gråt da jeg skulle gå inn på hotellrommet. For da gikk det opp for meg at det var virkelig over. Jeg fikk ikke en ny sjanse. 



Jeg er så glad jeg fikk tilbringe den siste tiden sammen med becca. Jeg husker vi snakket og tenkte fortsatt mye om hva som skjedde inne på hotellet. Hvem røk på parsermonien? Hva skjedde på pandoras i dag? Har noen hatt sex? Men så tenkte jeg bare mindre og mindre på det. Vi viste jo vi ikke kom til å få noen svar før de eventuelt kom hjem. Det var faktisk veldig rart å være hjemme i Norge, og vite at de andre fortsatt var inne på hotellet. 

 
 

Fra en av kveldene vi spiste middag. Når jeg tenker meg om var det her vi spiste hvert måltid. Her hadde de et utvalg hvor jeg likte alt på menyen. Gode frokoster, lunsjer og middager. Det var det nok flere som var enige i, for det var alltid folk der. 



Her sitter vi på flyet hjem fra Mexico. Når jeg ser tilbake på bildene og tenker tilbake hvordan jeg hadde det den tiden – blir jeg glad. Hadde jeg måttet reist alene, hadde nok tiden på utsiden vært noe dritt. Noe av det første jeg sa til Rebecca var da vi møttes var, karma is a bitch! Da jeg kom på utsiden med Rebecca, føltes det å ryke ut litt bedre. For hadde det ikke vært for meg, hadde hun kanskje ikke vært der og nå var vi der begge to. Hvem vet hva som ville skjedd om jeg ikke gjorde som jeg gjorde, det får vi aldri vite heller. Vi kunne og kan i alle fall le av det i ettertid, det var et spill og ikke ment vondt. 

Bildet under taler vell egentlig for seg selv. Først startet det med at jeg plutselig ikke hadde esta, som man trenger for å fly i USA. Jeg hadde det jo 1 måned før og jeg brukte det jo på vei ned. Men hva som gjorde at det plutselig var borte det vet jeg ikke. Jeg og Rebecca var ganske slitne den dagen i tilegg, så når dette dukket opp – var vi veldig stresset kan man si. Etter en stund fikk vi fikset esta og rakk heldigvis flyet. Da vi var ankommet Amsterdam, hvor vi ikke skulle være så lenge og var påtur til å sjekke inn. Tror dere ikke jeg nå har mistet passet. Jeg leter overalt og tenker det eneste som kunne skjeedd var at det lå igjen på flyet. Vi sprang bort til gaten vi hadde kommet fra å prøvde å få noen til å hjelpe oss. Tilslutt kom en dame og fikk søkt opp flytet. Hun var borte en liten stund og kom tilbake med passet. Fjoh, selv om litt av meg egentlig ville det skulle bli borte. Kanskje jeg kunne vært på ferie til jeg fikk nytt. 

    1. Lol, kjenner Svanhild😂😂 Hun er kjempehyggelig. Visste at hun var der nede.
      Bra bilder må jeg si😄 Skikkelig synd at dere måtte sjekke ut😢

    2. Skulle ønske dere kom inn igjen !!❤😭
      Fikk dere deres egne mobiler tilbake da dere kom ut av hotellet? Eller fikk dere bare bruke de mobilene som kun kan tas bilder med?

    3. Hei Martine 🙂
      Æ hadde så løst at du sku kom inn på paradise igjen, men d va veldi synd at du ikke fikk sjangsn tel å få kom inn igjen.
      Kor lenge blir du i Bodø nu? 🙂
      Æ bor bare en time unna Bodø 🙂
      Hadde vært arti å møtt dæ:-)
      Klæm fra Camilla:-)

    4. Martine! Fra ei Bodø jente til ei anna. Skal til Oslo om ei uke – kordan utesteda e bra og kordan kler man sæ i Oslo når man ska ut? 😅

    5. Latterlig at du ikke kom inn. Katastrofe at Martine og Isabell vant. De er jo stokk dum.. flaut for Norge

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg