Mobilfri og hjemlengsel.

Hei alle sammen. Nå sitter jeg på hotellrommet mitt, blogger og hører på musikk. Malin og Petter dro nettopp for å kjøpe vifte, så jeg utnytter alenetiden til å skrive litt. Jeg savner å ha mer alenetid enn hva jeg har nå. Jeg er omringet av mennesker hele tiden og for meg blir det mye i lengden. Om jeg skal være ærlig med dere så har jeg utrolig mye hjemlengsel i dag. Jeg skulle ønske jeg skulle hjem i løpet av neste uke og det kan godt hende jeg skal det også. Jeg har sett på billetter siden jeg våknet i dag, men tørr ikke å bestille før i morgen. Jeg er så opp og ned på hva jeg vil så jeg vil ikke forhaste meg med noe. Jeg får se hva jeg føler og tenker i morgen, men nå føles det rette å dra hjem. Jeg merket fort da jeg våknet i dag at ikke humøret var på topp. Jeg har gråte en tåre (uten grunn), ringt hjem og holdt meg litt alene. Jeg er nok i dårlig humør i dag mest på grunn av at jeg nå sitter uten mobiltelefon og på grunn av en hendelse i går. Folk kan være så sinnsykt jævlige. Jeg har ikke ord! Alle ødelegger jo også mobilene sine her nede. Hvorfor gjorde jeg ikke det jeg gjorde i starten? La telefonen på hotellrommet når jeg skulle ut. Det er lett å være etterpåklok.

 

Klokken er allerede 5, men jeg sitter fortsatt i sengen, Jeg er nødt å dra å kjøpe meg noe mat, så forhåpentligvis blir humøret litt bedre. Det er tross alt bare en mobil og hun i går er utestengt. Noe så lite skal ikke få ødelegge for verken ferien eller dagen min. Det ordner seg nok! 

Vi blogges mer senere <3 Nå skal jeg dra å spise

3 kommentarer
    1. Hvis du virkelig har hjemlengsel, så er det bare å reise hjem. Nyte resten av sommeren i Norge. Ta deg en tur til Bodø, eller så camper du hos Andrea, nå som Sofie og Morten er ute å farter i noen uker.
      Følge magefølelsen, den er sjelden fei. 🙂

    2. Husker den følelsen fra leirskolen i 7. Klasse. Husker den som om den river inni meg akkurat nå. Hadde sovet hos noen venninner før det, men det var sjeldent og alltid bare 1 natt. Såpass sjeldent at vi snakker under 5 ganger. Husker 3. Dagen på leirskolen. Da var det hardt å snakke med mamma i tlf. Husker bare dagene ble hardere, siste dagen var jeg totalt tom innvendig. Når jeg endelig kom hjem lå jeg bare i sengen og gråt. Men nå som jeg er eldre, voksen, så elsker jeg følelsen av frihet. Følelsen av å kunne gjøre akkurat som jeg selv vil, når jeg vil. Men det er svært få ganger jeg kjenner på den følelsen. Jeg misunder deg, jeg misunder livsstilen din. Gjør det du føler for! Dra til oslo,til bodø, hvor som helst! Kos deg og nyt livet!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg