Hvordan var jeg på skolen?

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg var på skolen. Fikk jeg gode karakterer? Lærte jeg fort? Trivdes jeg på skolen og var jeg populær? Jeg kan starte med å si at jeg trivdes veldig på skolen. Jeg merket fort når jeg var ferdig på videregående hvor mye jeg savnet det. Jeg savnet kanskje ikke stresset over prøver, lekser og innlevering, men samholdet man hadde. Skole er veldig sosialt og jeg møtte jo alle vennene mine der hver dag. I løpet av mine 3 år på videregående gikk jeg i 3 forskjellige klasser. Jeg startet første året i klasse med de som drev med sport. Vi var en idrettsklasse hvor vi hadde handball i gymtimene, i stedet for vanlig gym. Andre året mitt flyttet jeg til USA og gikk high school og siste året kom jeg inn i en ny klasse hvor mange av mine bestevenninner gikk. Det var 3 veldig forskjellige, men minnerike år. Mitt favoritt år var helt klart andre året mitt da jeg bodde i USA.


                                        

 Jeg har alltid startet vært år med mye motivasjon. Det er noe jeg føler de fleste gjør. Hvem har ikke hatt i tankene at i år skal jeg gjøre det bedre enn noen gang. Jeg har aldri vært en 6er elev, men helt ok var jeg. Mitt første år på videregående gjorde jeg det ganske bra. Jeg besto i alle fag og var lite borte fra skolen. Da jeg var i USA var det veldig lett, men ingen av karakterene mine ble overført til Norge. Det var enten bestått eller ikke bestått på papirene som ble sendt til den norske skolen. Litt kjedelig, for det var jo i USA jeg fikk de beste karakterene. Mitt siste år på videregående startet også veldig bra, men jeg falt mer og mer ut jo lengre inn i skoleåret jeg kom. Jeg klarte ikke konsentrere meg og tankene var på helt andre steder. Jeg var mye borte og spesielt de siste månedene. De skjedde mye i livet mitt på privaten som gjorde at hodet ikke var på rett sted. Jeg angrer utrolig mye på det den dag i dag, men prøver å innse at jeg ikke kan gjøre noe med det nå. Jeg får bare stå på å fortsette med skole når jeg føler meg 100% klar for det. Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid å fortelle meg selv at det kommer til å være verdt det. De to timene jeg kunne brukt på skole i stedet for serie eller krangle med kjæresten ville vært verdt det. 

                            

Dere spør også om jeg var populær. Hva vil det egentlig si å være populær? Jeg hadde mange venner og trengte aldri å være alene, med mindre jeg ville. Jeg synes ordet populær høres litt negativt ut og ingenting man burde dømme en person ut i fra. Når man var yngre var det å være populær kanskje et større tema, enn hva det blir når etterhvert. Å være eller bli populær er ikke noe man burde strevet etter, for hvem bryr seg sånn egentlig. Det viktigste er at man har det bra, har venner og trives der man er. 

 

Skole er viktig og jeg skulle ønske jeg jobbet mer da jeg gikk videregående. Det er lett å være etterpåklok. Skole er ikke for alle til en hver tid. Noen trenger lenger tid enn andre og jeg trengte litt fri etter videregående. Jeg ville jobbe, reise og gjøre andre ting før jeg startet på utdannelse. Jeg lurer på når jeg skal gå skole igjen?

    1. Jeg vurderer sterkt å starte med linser og droppe brillene. Rett og slett fordi med brillene føler jeg meg ikke bra eller fin nok. Uten brillene er jeg som alle andre og mye penere. Det merker jeg også at andre syntes da jeg får mer likes på pb uten briller enn med. Er det virkelig sånn dagens samfunn skal være? At man ikke engang skal få bruke briller og føle seg bra nok? Jeg velger å ta disse valgene, fordi andre ikke syntes jeg er fin nok. Jeg har altså fått bekreftelse på dette flere ganger av for eksempel gutter jeg liker. Dette irriterer meg litt egentlig.. at jeg lar folk styre mine valg, for at jeg skal føle meg fin og bra nok i dagens samfunn… så skal jeg fortsette med briller og fortsatt leve med dårlig selvtillit, eller starte med linser for å føle meg bra nok?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg