Mitt første kyss på over 4 måneder.

Et innlegg jeg skrev i sommer da jeg var i Rhodos, men aldri postet. 

 

Det er lørdag og jeg har nettopp lagt meg i sengen på rommet. Jeg er helt alene, men det var veldig deilig for en gangs skyld. Fra jeg står opp til jeg legger meg er jeg omringet av mennesker hele tiden, så når jeg først er alene er det godt å slappe helt av. Nå hører jeg på musikk, skriver og knasker i meg potetgull. Jeg liker denne alenetiden, men blir også fort rastløs. Jeg blir nok liggende en liten stund til, men kjenner jeg meg selv rett må jeg sosialisere meg senere. Klokken er allerede 1 på natten, men til å være Rhodos er det tidlig. Jeg kan fint dra ut etterpå og det vil fortsatt være mange timer med folk i bargaten. Det er aldri stress her nede og dagene er veldig fleksible – det liker jeg.

 

Hva skal man si? De hadde rett. Det er noe med denne øyen. Mitt første kyss på over 4 måneder fikk jeg her. Litt romantisk med tanke på hvilken navn denne øyen har fått, kjærlighetens øy.

Når jeg først er singel så er jeg virkelig singel. Jeg snakker sjeldent med gutter og sist jeg møtte en gutt for en date var September i fjor. Det var ikke en date en gang, men det var sist jeg møtte noen jeg var interessert i. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg dropper fort å møte nye om jeg aldri har møtt personen før. Jeg har alltid merket fort om jeg er interessert eller ikke og de fleste tilfellene er jeg ikke det. De gangene jeg er interessert, mister jeg interessen nesten like fort som jeg fikk den. De gangene det har vært rett har det føltes rett fra starten og disse personene er vanskelig å finne. 

 

Jeg har lastet ned tinder et par ganger, men egentlig med null hensikter. Når gutter skriver har jeg en tendens til å ikke svare eller slette matchen. Det trenger ikke ha noe med gutten å gjøre, for han kan være så fin som bare det. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir stresset av tanken på å møte ukjente. Jeg liker å møte gutter igjennom venner, på eventer, i en bursdag, på ferie og ikke på tinder eller andre sosiale medier. Per dags dato har jeg ikke tinder og jeg kan heller ikke huske sist gang jeg hadde appen.

 

Dette er ikke et innlegg som er ment for en søknad. «Hey alle single gutter, ta kontakt» for sannsynligheten for at jeg møter deg om du tar kontakt er veldig liten. Jeg er kanskje sær på det punktet, men det er sannheten. Jeg er kanskje litt feig når det gjelder gutter. Hvorfor er jeg det egentlig? Hva er det verste som kan skje? Var han ikke den rette trenger jeg aldri møte han igjen. Jeg tror hovedgrunnen er at jeg ikke har det behovet for en flørt. Jeg er bare 20 år og kun ha meg selv å tenke på er utrolig godt til tider. Jeg er sikker på at det finnes noen der ute, uansett om jeg venter 1 eller 5 år. Jeg tror også at det ikke bare finnes en for alle, men fler. Jeg tror jeg er en vanskelig person å date, om jeg først dater. Jeg kan vise utrolig stor interesse en uke, men plutselig endre helt mening og trekker meg unna uken etter. Det kan være forvirrende for dem jeg møter, men det beste er å alltid gjøre det som føles rett for seg selv. Jeg har mange guttevenner i livet mitt og det holder i massevis for meg.

 

Jeg har flere venninner som alltid har kjæreste, som alltid dater og/eller som regel alltid har noen i kikerten. Så har vi meg da, fikk mitt første kyss på over 4 måneder her på kjærlighetens øy. Litt romantisk at det først skjer når jeg er her, men om det blir noe mer får tiden vise. Jeg begynner å kjenne meg selv kanskje godt, så jeg er nok like singel når jeg er tilbake til Norge igjen.

 

Jeg hadde rett. 

3 kommentarer
    1. Har ikke vært innom her på en god stund, men wow Martine! Leste deg fast under paradise, men må virkelig si du har fått utviklet bloggen din til å bli skikkelig god! Interessante og morsomme innlegg. You go girl!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg