Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 år.

                    


                                                                        TO BILDER JEG POSTET PÅ BLOGGEN SOM BLE TATT DAGEN JEG FLYTTET. 

Jeg var 16 år da jeg flyttet hjemmefra, men allerede 14 eller yngre da jeg hadde bestemt meg. Jeg hadde egentlig alltid bestemt meg for å reise uansett hva, men det var så klart kvelder der jeg ville droppe alt. Jeg husker godt en kveld jeg satt på rommet å gråt og stresset over at jeg skulle forlate. Jeg ville plutselig ikke reise og jeg spurte pappa og de kunne droppe alt eller om det var for sent. Så klart var det ikke for sent og så klart kunne jeg få lov å bli igjen hjemme. Det var egentlig for sent, men det holdt de hemmelig. De var alltid på mitt lag og jeg kunne nok droppet det hele samme dag om jeg ville. De gangene jeg følte på at jeg ville trekke meg var det godt å ha en familie som pushet meg litt. De kjenner meg best og de viste at dette var noe for meg og noe jeg ville angret på om jeg ikke tok sjansen. Jeg hadde jo dessuten alltid snakket om at jeg skulle reise, så det var bare nervene som sa noe annet. 

 

Jeg er stolt over meg selv som turte å reise i så ung alder. Jeg viste ikke hva jeg hadde i vente eller hvem jeg skulle møte. Jeg hadde aldri snakket eller sett familien jeg skulle bo oss, bortsett fra to mailer med et par bilder av dem. Hvem var de? Kom vi til å komme overens? Kom jeg til å få meg venner? Hvordan skulle jeg klare å snakke engelsk? Jeg var verken god eller glad i å snakke språket. Hvordan skulle jeg klare meg et sted hvor jeg kun måtte snakke et annet språk? Jeg stresser mye mer enn jeg hadde trengt for lite viste jeg at året jeg hadde i vente, kom til å bli et av mine beste åt. Alt var så nytt og jeg lærte utrolig mye om meg selv og andre. Hvordan kunne jeg stresse over engelsken? Etter bare noen måneder drømte jeg til og med på engelsk! Jeg som nesten ikke kunne snakke språket da jeg kom.

 

Jeg vet jeg har en del yngre lesere og det er kanskje derfor jeg skriver dette. Jeg får ofte kommentarer som handler om utveksling og at dere også har lyst å reise. Jeg vet av erfaring at det var skummelt og ikke minst vanskelig å bestemme seg. Min største tips er å tørre å ta sjanser. Det verste som kan skje er at du ikke trives å må bytte familie. I verste fall flytte hjem til Norge igjen. Har du alltid hatt lyst å reise, men har plutselig fått deg kjæreste nå? Reis uansett. Følg magefølelsen og er han den rette vil han også være der når du kommer hjem igjen. Du er for ung til å la livet ditt stå på vent for en annen. Jeg hadde selv en gutt når jeg flyttet, men gjett hvem jeg ble sammen med igjen når jeg kom tilbake? Samme gutten. Du tenker kanskje du er redd for at ting skal endre seg mens du er borte, men jeg kan love deg en ting. Det eneste som kommer til å endre seg på de 10 månedene du er borte er deg selv. 

Takk mamma og pappa for at dere ga meg mulighet. Takk søster som viste støtte og ga meg råd. Takk for at dere viste meg at dere var redde, men samtidig unnet meg det dere selv ønsket dere gjorde.  
                                           


                 SISTE KVELDEN HELE FAMILIEN VAR SAMLET. VI DRO UT Å SPISTE OG JEG HUSKER DET VAR SURREALISTISK AT JEG SKULLE FLYTTE FRA DEM. 

    1. Er på utvekslingen nå, og familien passet ikke.. prøver å få bytte nå men er sykt vankselig. Ingen er jo ledige!! Vil bare hjem nå…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg