Hvor mye og hvor ofte spiser jeg?



Er du en av dem som lurer på hva jeg spiser? Les under.

Dette innlegget er til min største målgruppe, til mine yngre lesere. Jeg får daglig spørsmål om mat og nå tenkte jeg å forklare litt om hvorfor jeg unngår å svare dere alle. Dere spør meg om hva jeg spiser, hvor mye jeg spiser, hvor ofte og hvordan man kan trene for å få en kropp som min. Jeg vet av erfaring at man lettere lar seg påvirke som ung og derfor ikke svart dere. Jeg har selv blitt påvirket, men merker jo eldre jeg blir – desto mer sikker blir jeg også på meg selv. Jeg husker jeg leste et innlegg til en blogger jeg så veldig opp til da jeg var yngre. Hun la ut sine matrutiner når hun skulle ned i vekt og hun skrev hun ville komme seg inn i XS igjen. Hvem tror dere også begynte å følge samme planen? Meg selv. Det var ikke en plan for meg, for jeg trente jo både fotball og handball nesten hver eneste dag. Jeg trengte derfor mye mere mat. En størrelse er ikke lengre et mål for meg, men å være fornøyd med slik jeg ser ut er et mål. Det som funker for meg, funker nødvendigvis ikke for deg. Jeg kunne hatt nøyaktig samme kosthold og treningsplan som en venninne, men endt opp med to helt forskjellige resultater. Vi er alle forskjellig og det er viktig å tenke på. Jeg merker det er enkelte bloggere som elsker å påpeke størrelser eller matrutiner, men sikkert mest for å provosere. Provosere for å få litt ekstra lesere? Plis prøv å tenk litt lengre da.

 

I går sendte jeg en mail til dem som arbeider med sunn fornuft plakaten og jeg er spent på svaret deres. Punkt nummer 2 på plakaten går slik; Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre. Jeg blogger sjeldent om kosthold og trening, men har valgt å skrive et par innlegg om fordeler med vegetarisk kosthold. Jeg føler selv ikke det er en negativ påvirkning på unge, men det går nok også i mot et av punktene på plakaten. Jeg håper selv om der er plass til meg, til tross for at jeg kanskje ikke utfyller alle krav hele tiden. Jeg prøver så godt jeg kan og det håper jeg alle som når ut til en viss gruppe også gjør. 

 

Grunnen til at dette prosjektet startet er for bloggere som i stor grad er i alderen 18-34 år. Deres lesere og målgruppen er nettopp de unge (15-34 år). Det er også den mest rammede gruppen av spiseforstyrrelser i Norge. Utover de som er klinisk syke finnes det også en stor gruppe unge som har et anstrengt forhold til egen kropp, vekt og mat. Sunn fornuft-plakaten (HERer til for en liten veiledning for bloggere om å være en positiv innflytelse når det gjelder kropp og helse for leserne. 

Jenter og gutter; Ikke tro på alt dere leser på nett! Dere er fine som dere er og en sunn kropp får deg mye lengre enn en usunn. 

6 kommentarer
    1. Og hvor er nordmenna sin respons, på at politiet nå igjen terroriserer meg?
      (Noe jeg har blogget om).
      Nei, nordmenna sitter på f*ttene sine, og det har de gjort, i ti år nå.
      Nordmenna gjorde ikke en dritt, da politiet ødela meg, (må jeg si), ved å knuse døra mi og hamre på døra mi, flere ti-talls/hundre-talls ganger.
      Da jeg bodde, i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014), her i Liverpool.
      De lot bare politiet ødelegge meg, (ved at jeg ble ‘shell-shocked’), på grunn av noen oppdiktede tulle-saker.
      Selv om jeg blogget om dette fortløpende.
      Og alle de andre sakene, hvor jeg blir tulla med, ignorerer også nordmenna.
      Så de er noen svikefulle f*ttekjerringer, (må jeg si).
      (Noe sånt).
      Så sånn er nok det.
      Bare noe jeg tenkte på.
      Med hilsen
      Erik Ribsskog
      PS.
      Det er også sånn, at det er IPCC som skal stoppe politiet, når de kødder med folk.
      Men IPCC kødder også med meg.
      Og det ignorerer også nordmenna.
      Helvetes pakk, må jeg si da.
      (Noe sånt).
      Så sånn er det.
      Bare noe jeg tenkte på.
      Men men.
      PS 2.
      Jeg har heller aldri, (i mitt snart 50 år lange liv), prata med noen, om hva man skal gjøre, hvis man får politiet på døra.
      For jeg kjenner ingen, som har pleid, å få politiet, på døra.
      Det er selvfølgelig det siste jeg vil, (for å si det sånn), å få politiet osv., på døra.
      Det er mulig at det finnes arbeiderklasse-folk osv., som synes, at det er stas, å bli tvangsinnlagt og bli varetekts-fengslet.
      Men jeg er ikke fra arbeiderklassen, og for middel/over-klassen så er det flaut/pinlig/uønsket, å bli henta av disse idiotene.
      (I tilfelle min degenererte halvbror Axel ikke skjønner dette, for eksempel.
      For å si det sånn).
      Så sånn er det.
      Bare noe jeg tenkte på.
      Men men.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg