ALT VAR BEDRE FØR.

Hvor mange ganger har du ikke sittet med dine venner å lengtet tilbake i tid? Det har jeg. Mange ganger også! Dere som følger meg på Instagram fikk kanskje med dere alle mystoryene mine i går. Jeg satt med frysninger i nesten en time da jeg bladde igjennom gamle bilder og filmer. Det er noe spesielt med tiden før er det ikke? Det er så klart individuelt, men jeg hører ofte folk sier de savner hvordan det var førDer er nok en fin ting å savne noe, for det betyr jo bare at man har hatt det fint og det skal man ikke ta forgitt! 

 

Da jeg gikk på ungdomsskolen lengtet jeg tilbake til barneskolen. Ungdomsskolen var gøy i starten, men det er det som regel alltid når man starter med noe nytt. Jeg hadde gledet meg lenge til å starte på ungdomsskolen. Jeg startet både i ny klasse og ny skole. Jeg fikk endelig gå på samme skole som fler av mine venner, men halvveis inn i 9ende klasse var jeg lei. Jeg var lei av karakterer og fravær. Jeg var lei av å ha klasserom utenfor selve skolen, i en brakke. Jeg ville gå videregående med de eldre vennene mine. Jeg ville være med på kule fester, sitte i kantina, gå på skole i byen og jeg var lei av at mamma og pappa skulle bestemme. Jeg kunne ikke bli 18 år fort nok. Jeg savnet hvordan livet var da jeg gikk på barneskolen. Når ble gutter, festing og drama en del av hverdagen? Hadde jeg bekymringer før? Livet var kanskje ikke så ille på barneskolen likevel. 

 

Plutselig var de 3 årene flydd forbi og alle gikk hver sin vei. Et av det viktigste valget i livet mitt fikk jeg da. Hvilken linje skulle jeg velge? Hva ville jeg bli? Jeg måtte ta et valg for framtiden, men det eneste jeg tenkte på var hvordan jeg skulle komme meg på utveksling. Det ble derfor et ganske enkelt valg, almennfag. Det var den eneste linjen jeg kunne ta om jeg ville reise. Jeg var ikke glad i almenn fag, men det var helt ok. 

Da jeg gikk på videregående lengtet jeg tilbake til ungdomsskolen. Jeg skulle satt pris på fagene jeg hadde på ungdomsskolen. Plutselig hadde vi ikke lengre de kosefagene som jeg elsket. Jeg lengtet tilbake til tiden jeg ikke fikk lov å feste. Hvor mye mer spennende var det ikke da vi ikke kunne fortelle alt? Selv om foreldre skjønner mer enn vi forstår, så var det en spenning bak det hele. “Jeg stikker til Mathilde på jentekveld. Og forresten, jeg sover over til i morgen”. Planene var aldri å dra til Mathilde og planen var aldri en jentekveld.

 

Mitt første år på vgs var spennende og jeg var så fornøyd med klassen jeg kom i. Mitt andre år gikk jeg high school i Arizona og det var alt jeg kunne ønske meg. Mitt siste år på vgs var både det beste, men også det verste. Jeg var mer skolelei enn noen gang og jeg hadde nok å styre med på fritiden. Uansett hvor mye jeg trivdes kunne jeg ikke vente med å bli ferdig. Hvorfor klarte jeg ikke konsentrere meg og hvorfor virket ungdomsskolen så mye bedre? Jeg var lei av å høre om hva alle ville bli, for jeg hadde ingen aning. Jeg skulle ikke valgt almenn for jeg skjønte ikke fagene. Det var for vanskelig. Det var for mye og jeg var lei. Jeg gledet meg til videregående var over. 

 

Plutselig hadde de 3 årene flydd forbi og alle gikk hver sin vei igjen. Jeg skulle satt mer pris på å bo i samme by som alle mine venner. Det var godt å flytte ut, men jeg tok maten jeg fikk servert daglig forgitt. Det er ingen som lager meg frokost eller middag lengre. Hvem skal jeg syte til når jeg er syk? Jeg kan jo så klart ringe mamma og pappa, men det blir ikke det samme som å være hjemme. Nå må jeg vaske klærne mine selv og jeg må betale regninger. Tiden jeg gikk videregående var kanskje ikke så ille likevel. Nå må jeg avtale møter med venner om vi skal se hverandre. Jeg savner kantina.  

Om noen år kommer jeg nok til å lengte tilbake til denne tiden. Jeg prøver så godt jeg kan å nyte tiden jeg er ung, men det er umulig å ikke kjenne på savnet. Jeg vet jeg hadde ting å stresse over på barneskolen, ungdomsskolen og videregående, men man sitter som regel igjen med de fineste minnene. Jeg gjør i alle fall det og det er en fin ting, synes jeg. Det er nok derfor tiden før er koselig å se tilbake på.

Til tross for at jeg lengter tilbake til alt dette, så ville jeg aldri gått tilbake i tid. Jeg elsker å være i den alderen jeg er i nå. Jeg har det fint og det er ikke mye i livet jeg tenker kunne vært annerledes. Det er bare trist å tenke på hvor fort tiden går. Det er både fint og trist å bli eldre, men jeg liker også utviklingen min. Jeg var ikke like selvsikker på meg selv før og jeg har lært å kjenne meg selv bedre. Livet var bra før, men det er ikke så ille nå heller. Livet handlet ofte om det som skal skje eller det som har skjedd. Jeg skal bli flinkere å leve i nuet og sette pris på alt jeg får oppleve og gjøre. 

4 kommentarer

Siste innlegg