Forvirret.

Jeg har snart brukt 3 timer på å skrive. Ikke på å skrive dette innlegget, men bare det å starte å skrive. Jeg tok fram macen da jeg våknet, men ingenting av det jeg ville skrive om fikk jeg ut. Jeg tenker fortsatt på drømmen jeg hadde i natt, som fortsatt ikke virker som en drøm. Det må ha vært en drøm for det som skjedde var ikke virkelighet. Det eneste som var virkelig i drømmen var rommet. Jeg har hørt folk snakke om søvnparalyse før, men hva det egentlig er er jeg litt usikker på. Det eneste jeg vet er at jeg turte eller klarte ikke bevege meg eller snakke. Jeg sov over hos Mathilde i natt og våknet da hun dro på jobb. Jeg hadde allerede sovet dårlig fram til da og det første jeg sa til henne var “jeg har ikke sovet godt i natt”. Jeg kan ikke ha sovet mer enn 15 minutter mellom hver gang jeg våknet. Jeg sovnet igjen da hun dro og det var da de verste følelsene kom. Det var som om noen var her, men jeg klarer ikke beskrive hva. Jeg hørte lyder og dette var fra en dør til et kott, hvor det mest sannsynlig ikke befant seg noen. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, for det var sikkert bare en drøm. En alt for virkelig drøm.

 

Jeg har lyst å skrive om alt jeg gjorde i Bodø. Jeg vil fortelle dere om hvor mye jeg savnet å spille handball da jeg var på kamp med mamma. Jeg har lyst å skrive om hvor mye som har forandret seg siden jeg flyttet. Jeg har lyst å skrive om hvor rart det var å se søskene til venner og bekjente. Jeg blir jo eldre for hver gang jeg er hjemme, men når man møter dem som er yngre enn seg selv legger man ekstra merke til det. Jeg vil skrive om hvor godt det var å spise middag med familien, hvor godt og trygt alt føltes hjemme. Jeg vil dele erfaringer, historier og tips med dere. Jeg vil dele erfaringer om hvordan jeg fant mine ekte venner og kvittet meg med falske. Jeg vil skrive om hvor mye jeg gleder meg til å reise til Thailand, men så ender jeg opp med å skrive ingen av tingene. Jeg har skrevet masse i dagboken min den siste tiden, men lite her på bloggen. Dagboken har jeg fortalt dere om før og jeg sa jeg skulle poste noen sider til dere, men det skjedde aldri. Jeg ville plutselig ikke dele noe så privat med så mange. 

 

Jeg vet det kanskje bare er en dårlig dag, dårlig periode eller fordi at jeg mest sannsynlig får mensen i dag, men jeg vil legge bort sosiale medier en stund. Noen dager får jeg panikk over alt jeg har delt og vil inn å slette i arkivet. Bilder, tanker, følelser, vonde perioder og gode perioder. Jeg har ikke delt halvparten av livet mitt, men selv om kan jeg av og til føle at jeg har delt for mye. Jeg får dårlig samvittighet for dere som trykker dere inn og ingen nye innlegg er ute, men samtidig klarer jeg ikke levere når jeg føler det er noe jeg må. Dette har jeg tenkt på å gjøre før, men denne gangen gjør jeg det. Jeg vet at alt vil bli bedre etter litt avstand, for jeg har jo egentlig ingen problemer med å dele. Jeg er en veldig åpen person, men jeg trenger også å gjøre ting for meg selv av og til. Jeg vet at man må jobbe hardt for å nå målene sine, men det viktigste for meg er at jeg selv har det bra. Jeg har drevet av og på med blogg siden jeg var 15 år, så dette er ikke slutten på det hele. Jeg trenger bare motivasjonen tilbake, for dette er noe jeg gjør og har gjort fordi jeg har hatt lyst. I dag er ikke en sånn dag og jeg beklager. Når jeg er tilbake vet jeg ikke, men dere hører fra meg! xx

 

                                                              

6 kommentarer
    1. Jeg elsker bloggen din og har fulgt deg til og med før Paradise!! Håper alt går bra med deg❤️❤️

    2. Hallo,
      Vi er her igjen for å kjøpe nyre for våre pasienter og de har blitt enige om å betale god sum penger til alle som ønsker å donere en nyre for å redde dem og så. Hvis du er interessert i å være en donor eller du vil redde et liv, Du skal skrive oss på e-posten nedenfor.
      Dette er en mulighet for at du skal være rik ok, vi forsikrer og garanterer deg 100% sikker transaksjon med oss, alt vil bli gjort i henhold til lovgivende nyredonorer.
      Så kast bort ikke mer tid, vennligst skriv oss på [email protected]
      Irrua-spesialistundervisningssykehus.

    3. Hvorfor er du så dårlig på og ta imot kritikk?? Folk kommer bare med råd til deg… Og kanskje gjøre litt forandringer for og få opp lesertallene dine… Du vil vel ha en bra blogg og kanskje kunne leve av den? Kan vel ikke være grunnen til at du tar pause pga. det vel??

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg