03:07 Tårer og en drøss av følelser

                                        Jeg vil ikke se tilbake på denne tiden og angre hvem og hva jeg brukte tiden min på.


Jeg har nettopp tørket bort den siste tåren. Klokken er 03:07 og jeg er på flyet hjem fra Thailand. Hvor alle disse følelsene plutselig kom fra vet jeg ikke, men jeg kjenner at det er godt å føle på dem. Jeg ligger på mitt eget sete og de to ledige ved siden av meg. Jeg skulle til å legge meg for en time siden, men så kom tankene å tok overhånd. Ironien i at jeg skrev på bloggen at jeg kun husker å ha grått 2 ganger i løpet av 2017. Nå skulle jeg kanskje på nytt prøvd få meg litt søvn, men trenger å sette ord på noe av det jeg føler først. Jeg ligger derfor her og skriver på notater på mobilen i stedet, til deg som leser dette – om jeg noen gang kommer til å publisere dette.

Jeg er redd jeg ikke tar de rette valgene. Jeg er redd jeg ikke gjør det som gjør meg genuint lykkelig. Jeg er redd for å miste noen av dem som står meg nært. Jeg er redd jeg tror jeg gjør det beste for meg selv, men at valgene e basert på andre ting. Jeg er redd jeg ikke er nok med dem som betyr mest for meg.

Jeg har dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for at jeg ikke ser besteforeldrene mine mer. Dårlig samvittighet for at jeg ikke ser gudmorungen min mer. Dårlig samvittighet for all bekymringen jeg har påført foreldrene mine. Dårlig samvittighet for at jeg ikke elsker meg selv. Dårlig samvittighet for at jeg føler livet mitt er et kaos, når det egentlig er ganske fint. Dårlig samvittighet over at jeg klager over været i Thailand, når jeg egentlig har vunnet i Lotto bare av å kunne reise dit. Dårlig samvittighet for alle dyrene og menneskene som ikke har det bra og fordi jeg har det alt for bra, men fortsatt klager fra tid til annen. 

 

Trenger en person virkelig 8 biler, 2 villaer og 2 fly? Tenk om vi som har så mye kunne hjulpet litt mer. Jeg har nettopp vært et sted der fattigdom er mer synlig enn hjemme i Norge. Det var hunder i gatene som var så syke eller tynne at jeg må lukke øynene. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer enn jeg kan. 
 

Jeg tror man blir flinkere jo eldre man blir, på å finne ut hva som er det viktigste i livet. Jeg setter i alle fall pris på andre ting nå enn hva jeg gjorde før. Jeg setter mer pris på foreldrene mine og alt de gjør for meg. Jeg har vokst opp i en utrolig trygg og fin familie. Jeg har fått alt jeg ønsker meg og litt mer, spesielt i form av kjærligheten. I dagens samfunn skal alt handle så mye om hva man har, hva man gjør, hvordan man ser ut eller hva som er det neste. Jeg tror vi glemmer å lever i nuet av og til, jeg gjør det å. Jeg tror også vi glemmer å gjøre det vi selv vil. Jeg er redd jeg mister meg selv oppi det hele. Jeg skulle ønske livet var enkelt. Jeg skulle ønske jeg viste hva jeg ville og jeg skulle ønske tiden aldri tok slutt. Jeg skulle ønske jeg kunne være rundt alle dem jeg bryr meg om døgnet rundt, men mest av alt skulle jeg ønske jeg viste hva som gjorde meg lykkelig. Og der tørker jeg bort den siste tåren, igjen.

Godnatt.

9 kommentarer

Siste innlegg