Språkforvirret, fengsel og følelser

Tanker jeg har hatt den siste tiden💭
 

  • Samme som i fjor så blir jeg språkforvirret av å være her. Senest i dag måtte jeg gå på Google translate fordi jeg kun husket det svenske ordet, og ikke det norske. Når jeg er her snakker jeg mere svensk enn norsk med svenskene (seff), fordi dialekten min er nok ikke den letteste å forstå. Det er noen som forstår så klart, men ikke de fleste.

  • Jeg har aldri møtt noen som endrer seg fortere enn hva jeg gjør. Jeg har alltid vært den i gjengen som blir ertet litt på fordi jeg endrer meg så fort haha.. Følelser, hva jeg skal eller vil en kveld og tanker. Jeg vet jeg ikke er bipolar, og det er kanskje ikke noe man skal «tulle» om, men noen ganger altsåå 🤦🏼‍♀️ Jeg kan bli gal av tankene mine og det er ikke alltid like lett å vite hva man skal gjöre. Jeg prøver å gjøre det som føles best for meg og de rundt meg, og gjør jeg det får det vel være det beste.

  • Hvordan mennesker kan være så onde. Enkelte politimenn her feks? De kunne lett spyttet deg i ansiktet om du gråt over en hendelse som de var uenig i. Dere husker kanskje jeg havnet i fengsel i fjor fordi jeg kjørte uten hjelm her i Rhodos? Da var det en av jentene som jeg var med som sporte når vi fikk lov å gå. (verste fengselet jeg noen sinne har sett. Gitter som delte mennene og kvinnene. Mennene var halvnakne og stakk hendern inn til oss, ropte og tok på seg selv. Det var en kvinne som hadde ungene sine i fengselet fordi hun ikke hadde et annet sted for dem, en annen dame fikk ikke lov å være i samme celle som oss fordi det var barn der. Det var ekkelt, skittent og gammelt. Det var ikke senger til halvparten en gang. Det er veldig vanskelig å skulle forklare hvordan det var der, men dere kan prøve å se det for dere) hun sporte mens hun gråt og til svar fikk vi «you are never gonna get out of here» mens hans lo og lukte luken fort igjen. Jeg merker at hele hendelsen ligger langt opp i halsen min. Heldigvis har politimennene jeg har møtt i år bare vært snille, men så har jeg heller ikke blitt tatt for noe ulovlig heller. 


 

  • Jeg føler jeg og skyver unna de personene som har villet meg best, kanskje spesielt med gutter. Hvorfor jeg er sånn det vet jeg ikke, men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne spole tilbake i tid. Jeg vet ikke om tankene mine om andre ting tar overhånd når det kommer noen for nær, for noen murer er vanskelig for mange og komme seg forbi. Det er kun en person i livet mitt hvor jeg forteller alt til. Det er skummelt å slippe noen helt inn, og jeg merker jeg fort kan føle meg kvalt om det begynner å skje.

  • Jeg er så utrolig takknemlig for alt jeg har lært det siste året. Jeg har det bedre  med meg selv, jeg har lært å kjenne meg selv og tankene mine på en helt annen måte enn jeg en gang gjorde. Jeg er flinkere til å stole på mine følelser og trenger ikke nødvendigvis å gjøre det «alle» andre gjør. HAHA nå må dere virkelig tro jeg er gal, etter punktet jeg nettopp skrev om at jeg endret meg raskt. Disse punkete motsir kanskje seg selv litt, men de gir mening for meg.

  • Jeg er veldig spent på skolen i Bali. Hvem jeg skal reise med, hvordan skolen er, kommer jeg til å bestå, kommer jeg til å savne alle hjemme? Er Bali som jeg tror? Jeg har så mange sommerfugler i magen og tiden før jeg reiser kan faktisk ikke gå fortere.

  • Eller nei to siste ukene i Juli vil jeg ikke skal gå fort. Jeg gleder meg først å fremst til Lofoten med familien og så en uke i Bodø. Det er ingen plass i hele verden jeg har det bedre enn når jeg er rundt familien. De får meg til å føle meg så utrolig elsket, trygg og god.

    Nå sitter jeg fortsatt i sengen på rommet med Martine, og vi vet ikke helt hva vi skal finne på i dag. Vi skal ikke jobbe så vi blir nok å dra til stranda eller et bassengområde å sole oss. Vi spiser pringles til frokost, så dere skjønner kanskje hvordan dag vi blir å ha? Martine er syk, så det blir en veldig avslappende dag. Det eneste jeg vet 100% at jeg vil i dag er å dra til Gamlebyen, Tenk at jeg ikke har vært der i år enda? Dagene går alltid så fort når man er på ferie. Man legger planer å tenker man skal rekke alt før man reiser, men plutselig er dagen du reiser kommet. Nå skal jeg hoppe i bikinien å få med meg Martine ut♥♥


3 kommentarer
    1. Hoff har det sjæll sånn bare me jente.. klare ikje slæppe dæm inn i mitt liv.. utrulig trist før det e vanskelig og vite om det e en god pærson før ho e inni dæ.. du skjønne ka æ meine uten mange detalja.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg