Aldri ensom

Hei dere ♥ Nå har jeg nettopp kommet hjem etter en liten bytur. Jeg kjente på hele kroppen at jeg trengte å gå meg en tur, spesielt siden det har vært så fint vær i hele dag. Jeg hadde ikke gjort annet enn å ligge i sengen å se serie siden jeg våknet, så det var veldig godt å røre litt på seg. Planen var egentlig bare å høre på musikk og gå en tur, men når jeg velger å gå mitt i sentrum er shoppingsmulighetene ganske nær. Jeg endte derfor opp med et belteveske, et smykke, sokker og en t- skjorte. Det var masse salg i butikkene så jeg hadde egentlig lyst å se lengre, men jeg var ikke så veldig keen på å begynne å prøve masse i dag. T-skjorten har jeg tenkt lenge på å kjøpe og nå var den til og med på halv pris, så jeg er veldig glad jeg ventet med å kjøpe den. 

 

Da jeg hadde betalt på siste butikken jeg ville innom hadde det begynt å regne og gjett om jeg ble glad. Planen var jo å dra hjem og ingenting er bedre enn å ligge i sengen, spise middag, se serie og høre at regnet slår ned utenfor vinduet. Er det flere enn meg som føler regnet er utrolig beroligende? Da jeg var på utveksling i USA brukte jeg og vertsmoren min ofte å legge oss i hengekøyen (under tak) på verandaen om det begynte å regne. Jeg tror det var henne og alle de gode samtalene vi hadde sammen som fikk meg til å like regnet på den måten jeg gjør nå. Så klart passer det seg ikke alltid med regn, men ofte.

 

Siden jeg kom hjem fra Hellas har jeg vært mere alene enn jeg har vært med venner. Jeg har hatt mange som har sport om å henge,(snikskryt😋 haha neida) men jeg har kost meg alt for mye i eget selskap. Jeg var med mennesker 24/7 fra jeg kom til øyen og delte også rom med noen hver eneste natt, så det er ikke rart at jeg har savnet å kunne puste ut helt alene. Rhodosboblen kan faktisk sammenlignes veldig med Paradiseboblen. Før hatet jeg å være alene og ville helst være rundt mennesker hele tiden, men nå kan jeg kose meg lenge i eget selskap. Når det har gått noen dager så kribler det så klart i hele kroppen og jeg kan ikke vente med å være med de fantastiske vennene mine. Selv om jeg er alene, så føler jeg meg aldri ensom og det er jeg utrolig glad for. Jeg tror fort jeg kunne føle meg ensom om jeg var alene før og det var nok derfor jeg mislikte det så sterkt. Tenk så mye bedre det meste blir når man blir eldre. Formen var ikke på topp da jeg våknet i dag, men den begynner heldigvis å bli mye bedre. Nå skal jeg spise opp suppen og se serie, vi snakkes ♥ Fortsett å send inn spørsmål om dere lurer på noe angående skolen i Bali! Innlegget kommer ut i morgen

Skulle egentlig late som jeg hadde laget suppe selv, meeen det enkle er ofte det beste. 

10 kommentarer

Siste innlegg