TRIST, OG SUR, MEN MEST GLAD.

                                       FRA BALKONGEN VÅR 


                                                                     Her kommer jeg til å trives. Elsker å våkne opp til denne utsikten!! 

Jeg hadde en utrolig fin første dag i går, og nå gleder jeg meg bare enda mere til de neste månedene. Jeg våknet først i litt panikk for at jeg hadde forsovet meg (som egentlig ikke hadde gjort noe, annet enn at jeg ikke hadde rukket frokost), men så var det bare en drøm. Dere skjønner kanskje hvor godt jeg liker hotellfrokost, når jeg faktisk klarer å drømme at jeg forsover meg til den haha… Frokosten gikk over alle forventningene mine og jeg er glad vi får en god start på dagen, hver eneste dag. Frokost har og vil alltid være mitt favorittmåltid og det viktigste måltidet, synes jeg.  

                  FROKOSTEN 

 

Da vi hadde spist  frokost dro vi ned til stranden for å bade, sole oss og høre på musikk. Når jeg lå der tenkte jeg ekstra over hvor utrolig jeg og alle i Norge er. Tenk at vi har muligheten til å gå skole på steder som dette, og at vi til og med får hjelp av lånekassen? Det er et utrolig bra tilbud som jeg setter veldig stor pris på.

 

Etter noen timer på stranden skjedde det noe som var mindre hyggelig. Vi var på vei opp fra vannet da vi så mange lokalfolk gående mot havet i en stor gruppe. De kom bærende på noe som de kastet ut i havet. Vi gikk nærmere for å se og vet dere hva vi fant? Søppel, utrolig masse plastikk og mat. Plutselig ser jeg noen vinger som flakser og så ser jeg to ender. Det var to ender som nesten ikke hadde vinger igjen og som hadde steiner festet til foten. Den ene anden ble skylt ut mot havet og døde nok like etter, mens den andre klarte å halte seg bortover på stranden. Prøve å skrike (lage lyd) etter hjelp og prøvde fortvilet å gå mot alle turistene som lå på stranden. Jeg vet at man skal respektere andre sine kulturer, men DETTE? Det er så langt ifra okei som man får det. For det første, hva tror de skjer med all plasten de kaster i havet? For det andre, hvem kan være så onde mot dyr? For det tredje, om de først skal drepe et dyr, så drep den da!!! Ikke la den gå å pine til døden. 

Alt dette fikk meg så opprørt at jeg til slutt ble stående å gråte på stranden. Jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre, men det eneste jeg ville var at noen skulle ta livet av den. Den var brent av vingene på, kunne nesten ikke lage lyd og var utrolig redd. Jeg og noen engelske gikk bort til indonesierne og prøvde å få en forklaring på hvorfor de gjorde dette. De sa det var for at anden skulle få et bedre liv. De mente at med å ofre anden så kunne den bli et menneske i dens neste liv. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, men når jeg sa de ikke klarte å drepe den så smilte de bare og kunne nok ikke brydd seg mindre. Til slutt etter mye diskutering fikk vi en av dem til å gå ned til stranden å drepe den. Det klarte jeg ikke se på, men det føltes godt å vite at den ikke hadde det vondt lengre. 

Jeg håper ikke dette er noe som skjer ofte, for jeg kommer ikke til å klare å holde kjeft neste gang heller. Ja man skal respektere alle kulturer, men jeg kommer alltid til å si ifra om det er noe jeg ikke synes er greit. Det er kjedelig å skulle være negativ i en av mine første innlegg fra Bali, men bort sett ifra denne hendelsen var dagen perfekt. På kvelden dro vi på stranden og spiste mat, men det skal jeg vise dere bilder fra senere ♥ Nå skal jeg kle på meg bikinien å gå ned til stranden! 

2 kommentarer

Siste innlegg