Mysigt

God morgen fine lesere<3 Nå ligger jeg i sengen og venter på Rebecca. Vi skal ned til stranden for å sole oss og slappe av. Jeg har faktisk bare vært på stranden 3 ganger siden jeg kom hit og det er snart gått 1 måned. Det er veldig uvant til å være meg for jeg pleier alltid å være på stranden i syden. Jeg har faktisk ikke prioritert verken soling eller bading denne sydenferien. Denne gangen har alt vær annerledes, men det skjønte jeg det kom til å bli. Jeg som alle andre blir jo også lei av de typiske “feriedagene” med frokost, stranda, hjem å dusje, stelle seg, dra ut å spise og så ut på kvelden. Jeg har vært her i 1 måned, men samtidig føles det ikke slik. Det føles ut som jeg har vært her i en evighet, men samtidig kom nettopp. Jeg begynner å tenke på å komme meg hjem. Jeg trives godt her nede, men jeg er sliten og savner familie/venner. Jeg har mest lyst å reise direkte til Bodø, være hjemme 1 uke og så reise til Oslo igjen. Akkurat nå er alle flybillettene ganske dyre, både til Bodø og til Oslo. Jeg skal prøve å sjekke litt på nettet hver dag framover. Jeg ser for meg at jeg reiser om 1 uke eller 2. Nå kom Rebecca så jeg må legge fra meg macen. Vi blogges mer senere <3

Hvem kan være på kjærlighetsøyen uten en liten flørt? Han reiste hjem i går da, men vi bor heldigvis ikke langt unna hverandre hjemme i Norge/Sverige. 

Ny video fra Rhodos

Hei og god morgen alle sammen. Jeg har nesten nettopp våknet og skal ut i solen etter jeg har oppdatert dere. Formen begynner å bli bedre og endelig klarer jeg å sove noen timer uten å våkne og hoste. I dag er det mange som reiser hjem fra øya, så i går var siste festen med fler jeg har blitt kjent med her nede. Vi startet dagen med beachparty og avsluttet i bargaten. Det var en utrolig bra dag og som dere sikkert merket så ble det ingen oppdatering i går. Snapchat og instagram har jeg ikke tilgang til siden jeg ikke har mobil og jeg var ikke hjemme i leiligheten før langt på natt og jeg forlot allerede klokken 11. Jeg merker jeg blir litt trist av at noen reiser hjem. Jeg skulle ønske alle skulle være like lenge og at dette kapittelet varte mye lengre enn det gjør. Heldigvis bor man ikke langt unna hverandre hjemme og kanskje drar man tilbake hit til neste år også? Vi satser på det. 

 

På fredag var vi på roadtrip. Vi kjørte til noen av de fineste strendene de har på Rhodos, vi drakk drinker og hørte på musikk. Det var nok en av de fineste dagene jeg har hatt siden jeg kom. Det var så deilig å komme seg bort og jeg er så glad jeg får se mer av Rhodos. Jeg har jo allerede kjørt rundt hele øyen, men da stoppet vi ikke innom så mange steder. Det finnes så utrolig mye mer å se enn hva man går forbi i sentrum. Jeg prøver å fortelle turistene at de må komme seg ut av sentrum en dag for det er så mye man ikke vil gå glipp av. Jeg blir bare mer og mer forelsket i denne øyen. Det er forståelig hvorfor noen velger å jobbe her år etter år. Jeg tok også med goproen og brukte den for første gang. Jeg er glad jeg investerte i et bra kamera før jeg reiste ned hit! Jeg har allerede begynt å redigere filmen og jeg gleder meg veldig til dere får se. Nå skal jeg kle på meg bikinien og dra ut å få litt mere sol på kroppen. Jeg vil prøve å makse fargen her nede. Jeg lurer på hvor brun jeg kan bli? Jeg har i alle fall fått veldig mye farge til nå. Det er lite som får meg til å føle meg mer fresh enn litt farge på kroppen. Vi blogges mer senere <3 Dere er best! 


 

Mobilfri og hjemlengsel.

Hei alle sammen. Nå sitter jeg på hotellrommet mitt, blogger og hører på musikk. Malin og Petter dro nettopp for å kjøpe vifte, så jeg utnytter alenetiden til å skrive litt. Jeg savner å ha mer alenetid enn hva jeg har nå. Jeg er omringet av mennesker hele tiden og for meg blir det mye i lengden. Om jeg skal være ærlig med dere så har jeg utrolig mye hjemlengsel i dag. Jeg skulle ønske jeg skulle hjem i løpet av neste uke og det kan godt hende jeg skal det også. Jeg har sett på billetter siden jeg våknet i dag, men tørr ikke å bestille før i morgen. Jeg er så opp og ned på hva jeg vil så jeg vil ikke forhaste meg med noe. Jeg får se hva jeg føler og tenker i morgen, men nå føles det rette å dra hjem. Jeg merket fort da jeg våknet i dag at ikke humøret var på topp. Jeg har gråte en tåre (uten grunn), ringt hjem og holdt meg litt alene. Jeg er nok i dårlig humør i dag mest på grunn av at jeg nå sitter uten mobiltelefon og på grunn av en hendelse i går. Folk kan være så sinnsykt jævlige. Jeg har ikke ord! Alle ødelegger jo også mobilene sine her nede. Hvorfor gjorde jeg ikke det jeg gjorde i starten? La telefonen på hotellrommet når jeg skulle ut. Det er lett å være etterpåklok.

 

Klokken er allerede 5, men jeg sitter fortsatt i sengen, Jeg er nødt å dra å kjøpe meg noe mat, så forhåpentligvis blir humøret litt bedre. Det er tross alt bare en mobil og hun i går er utestengt. Noe så lite skal ikke få ødelegge for verken ferien eller dagen min. Det ordner seg nok! 

Vi blogges mer senere <3 Nå skal jeg dra å spise

Dobbeldate

Hei alle sammen! Nå sitter jeg på hotellrommet med Rebecca og Malin. Vi har alle sammen fikset oss og er klare for å dra ned til bargaten. I går tok jeg et par drinker, men i dag blir det nok en rolig kveld. Jeg merker at formen begynner å bli bedre, så forhåpentligvis hjelper det med en rolig dag i kveld. I dag har jeg vært mye ute i solen og vært på farten siden jeg våknet. Jeg har vært ved bassenget, på stranden, kjørt ring i havet, kjørt tur og vært på dobbeldate! Jeg begynner å bli litt trøtt på maten her nede, men jeg skal ikke klage for fort. Det er luksus å spise på resturant hver dag og det er mye å velge i mellom. Noen dager skulle jeg bare ønske jeg kunne fått norsk taco eller laksewok av pappa. Lever i luksus, men finner alltid noe å klage på. (Som egentlig ikke er noe å klage over?

I går var jeg og Malin på et marked som ligger rett ved hotellet vårt. Det var superkoselig der, så vi blir nok å ta turen tilbake i løpet av uken. Nå blir det en rask avslutning her for Rebecca og Malin er klare for å dra! Jeg er alltid veldig rask å stelle meg, så jeg rakk i alle fall en liten oppdatering til dere! Vi skrives i morgen <3 Dere er best. 



 

Jeg har ikke et hjem

Hei alle sammen. Hvordan har dere det? Jeg har det fortsatt utrolig bra i Rhodos, men det ser dere kanskje. Jeg prøver å være flink til å oppdatere dere på instastory, spesielt her nede når jeg ikke er så flink å oppdatere bloggen like ofte. Det er gøy at fortsatt så mange av dere følger med, til tross for at jeg ikke har gitt 100% den siste tiden. Jeg har en liten gladnyhet til dere! Jeg har nå virkelig gått inn for å feste mindre her nede. Jeg kommer så klart til å ta meg en fest av og til og fortsatt henge i bargaten, men jeg vil bare prøve å komme inn i bedre rutiner. Det har vært mye festing de siste 3 ukene og det merkes virkelig på kroppen. Jeg går på antibiotika nå og har vell kjørt kroppen litt for langt. Det har vært lite søvn og lange kvelder. Jeg føler meg mye bedre etter bare to dager på kur og null alkohol, så forhåpentligvis er jeg snart helt frisk igjen. Mindre festing betyr veldig mye mer fokus på andre ting. Jeg skal bli flinkere til å oppdatere dere, ta bilder og gjøre ting som får meg til å føle meg bra. Vet dere hva jeg og Malin gjorde i natt klokken 3? Vi hadde kommet hjem til hotellet, men hadde fortsatt masse energi. Vi kledde derfor på oss treningsklær og jogget i en halvtime. Det var overraskende utrolig deilig, så kanskje treningen blir å skje på natten framover? Det er i alle fall mye kaldere da. (Og vi lurer fortsatt på hvorfor vi ikke blir frisk haha) Jeg føler meg alltid bedre når jeg trener og er aktiv, så jeg vil derfor fortsette med det her nede også. Selvbilde og kroppen har veldig godt av det. Jeg vil ikke kalle dette en ferie lengre, for jeg skal være her så lenge. Så klart er det en liten ferie siden jobben ikke er så kjedelig, men jeg bare tenker på at det er snakk om så lang tid. Jeg føler av og til at jeg har flyttet hit, for jeg sa jo faktisk opp boplassen min da jeg reiste hit. 


Det er en ting jeg ikke har fortalt dere. Jeg har kanskje vært litt flau over det? Jeg har følt meg litt alene, selv om jeg vet det er mange i samme situasjon. Jeg sitter i samme situasjon som mange andre på min alder, spesielt nå på denne tiden av året. For sannheten er at jeg ikke har et hjem lengre. Jeg har selvfølgelig alltid et hjem hjemme hos mamma og pappa, men det er ikke et alternativ nå. Jeg hadde elsket å bo hjemme med mamma pappa. Bodd gratis, fått masse god mat, bil og kjærlighet ikke minst – det er ikke det. Jeg vil bo i Oslo og trives alt for godt i storbyen. Jeg vil fortsette å bo i Oslo, men akkurat nå vet jeg ikke hvor. Jeg vet ikke hvem jeg skal flytte med eller hvor jeg skal flytte. Jeg tenkte en periode å finne meg en hybel helt alene, men prisene på en hybel i Oslo er gange høy og hadde det vært verdt det? Jeg er dessuten litt husredd og tørr sjeldent å være hjemme alene. Jeg vil heller spare penger og flytte til utlandet så fort som mulig for jeg begynner å bli rastløs. Jeg elsker jo å være sosial og ha mennesker rundt meg, så hvorfor flytte alene? 

Om noen av dere kjenner eller vet om noen som leier ut i Oslo, let me know! Noen av dere lurer kanskje på om jeg ikke har venner jeg kan bo med i Oslo og det har jeg absolutt, men nå har det seg sånn at de fleste har bodd der en stund og er fortsatt bundet til sitt. Jeg er åpen for det meste! De eneste kravene jeg har er at du/dere er snille, ikke fester hver dag, renslig og helst innenfor ring 1. Ikke la paradisestemplet lure dere! Jeg er en rolig jente på 20 år som elsker å spise taco og se film en lørdagskveld, i stedet for å feste. Jeg er åpen for å bli kjent med nye mennesker og om leiligheten er på Frogner eller Brugata, spiller ingen rolle for meg! Håper noen av dere kan hjelpe meg <3

Jeg savner hjemme

God morgen alle sammen. Hvordan har dere det? Sorry for at jeg ikke blogget i går, men jeg fikk meg ikke inn på blogg.no. Noen av dere fikk det kanskje med seg, med tanke på at jeg postet en instagramstory om det. Vet ikke hva det var, men det kom opp teknisk feil hver gang. Da jeg våknet i dag prøvde jeg å logge meg inn og nå sitter jeg i sengen og siden fungerer endelig. 
 

I dag skal jeg sole meg, spise mat og henge med venner. Slik som hver eneste dag her nede. Jeg har virkelig lite å klage på for tiden. Først reiste jeg 2 måneder til Mexico i Januar og nå 2 måneder til Hellas. Gratis ferie, varme og godt selskap – Det er luksus. Det er luksus, men i går var også første dagen siden jeg kom at jeg savnet litt å være hjemme. Jeg skulle ønske jeg kunne reist hjem en uke og så komme tilbake igjen. Når jeg skriver hjemme, så mener jeg Bodø. Jeg tror det kan ha med å gjøre at vi fester en del her nede. Når jeg blir sliten er foreldrene mine alltid den tryggeste plassen å dra. Hos mamma og pappa er det stedet jeg kan senke skuldrene mest og det er der jeg samler opp mest krefter. Jeg savner også vennene mine hjemme, spesielt nå når jeg ser dem har ferie. Jeg blir ikke å dra hjem, men det var bare en tanke som fristet i går da jeg lå i sengen. Jeg skal fortsette å nyte dagene her nede og prøve å ta det litt ekstra med ro noen ganger. Jeg kommer tidsnok hjem igjen og da regner jeg med at jeg vil savne Rhodos fort. Jeg har det virkelig fint her nede. Nå skal jeg spise frokost og legge meg ute i solen. Håper dere alle får en kjempefin dag<3 Dere er best!


Jordskjelv og forkjølelse

Hei alle sammen! Hvordan har dere det? Jeg beklager for null oppdatering i går, men jeg var veldig sliten og sov ganske lenge. Da jeg først våknet begynte vi å spille beerpong. Det ble altså drinker til frokost haha – Only in Rhodos! Vi spilte et par runder før vi dro å spiste middag. På kvelden dro jeg ut igjen og det var veldig gøy som vanlig, selv om jeg tok tidlig kveld. Det var altså en veldig travel og morsom dag så jeg tok meg ikke tid til å dra hjem å sette meg forran macen. Slik blir det noen dager her nede, men det har dere forståelse for håper jeg. Jeg begynner også å bli syk og jeg hater det. Jeg har vell vært litt småforkjølet siden jeg kom, men i natt var det virkelig ille. Jeg våknet hver time av hosteanfall og klarte ikke ligge ned i sengen. Nesen min var også helt tett så det gjorde ikke saken noe bedre. 

 

I dag har jeg hatt en veldig rolig dag. Jeg og Bettina dro til et bassengområde som ligger kun 5 minutter fra hotellet vårt. Vi har spist litt mat, solet oss, sovet litt og bablet shit. Det har vært veldig deilig med en dag med avslappning, spesielt etter formen i natt. 

 

Jeg har det i alle fall fortsatt veldig fint i Rhodos. Jeg hadde ikke strøm på mobilen min i går, men da jeg skrudde den på i dag tidlig tikket det inn med meldinger på face, snap og instagram. Det var da jeg faktisk innså at det hadde vært jordskjelv i natt. Hvordan kunne jeg oversett det? Jeg er litt glad jeg ikke merket det for da hadde jeg nok vært mer redd enn hva jeg er nå. Jeg er i alle fall veldig glad det gikk bra med alle mine her nede, men det har fortsatt vært en litt tung dag. Jeg sender varme klemmer tanker går ut til alle pårørende. I Tyrkia er 70 mennesker skadd. Det er helt forferdelig! 


 

Nå var det min tur – fengsel.

Hei alle sammen! Sorry for sen oppdatering, men dagen i dag har vært kaos fra morgen til kveld. Jeg våkner med tidenes kul i hode og skrubbsår i pannen. Det skjedde et lite uhell ute på klubben i går, men det gikk heldigvis bra. Da jeg våknet i dag dro jeg å hentet Rebecca. Rebecca er forresten kommet ned hit og skal jobbe sammen med oss, så det skal bli veldig gøy! Vi skulle dra å kjøpe frokost for så å dra å legge oss på stranden, men så langt kom vi aldri. Vi kom oss 200 meter fra hotellet før politiet stoppet oss og 5 minutter senere satt vi i politibilen på vei til stasjonen. Jeg så for meg en liten halvtime på stasjonen og så skulle vi få gå, men neida! Vi fikk først vite at vi skulle få gå etter 30 minutter, men plutselig ombestemte de seg og valgte å sette oss inn i fengselet. Det var ikke et fengsel som vi har i Norge. Dette var et fengsel som man ser på film og serie. 

Jeg fikk lov å ha mobiltelefonen min helt til vi ble buret inne, men når vi skulle inn tok de den i fra oss. Jeg skulle ønske jeg kunne beholdt mobilen så jeg fikk vise dere hvordan det var – for hvordan er egentlig gresk fengsel? For dere som har sett Prison Break så er fengselet der mye finere enn hva vi kom til. Jeg har jo hørt av folk her nede som har havnet der hvordan det var, men man kan aldri forestille seg på ordentlig hvordan det er. Da vi kom inn var det første jeg møtte en familie med både 7 og 10 år gamle barn. For det første – hvem setter barn i fengsel ??? Det sto også mange menn tett inntil gitterne og stirret på oss i det vi tredde inn døren. Det var kun et gitter som stengte oss kvinnene fra mennene og GUD jeg er glad jeg ikke er gutt. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet å vært der mennene var. Jeg syntes til og med det var litt skummelt å stå på den andre siden av gittergjerdet. Vi i Norge har det så bra og jeg kan ikke tro at dette er realiteten i mange land. 

 

Jeg prøvde å spørre han ene politimannen hvor lenge jeg skulle være der og hvorfor jeg måtte sitte inne. Er det å kjøre uten hjem virkelig nok grunn til å sette noen i fengsel? Svaret jeg fikk var “I don’t know and I couldn’t care less” Før han smalt døren igjen etter seg. Siden vi ikke viste hvor lenge vi skulle være eller om vi måtte sove over (som faktisk har skjedd en del ganger med norsker/svensker her nede) prøvde jeg å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg snakket derfor litt med en dame som var der, mest av ren nysgjerrighet. Hun fikk ikke lov å være ute i det store rommet eller i bakgården med oss andre fordi hun satt inne for mye verre ting som jeg forsto det. Hun var innelåst i en egen celle og dere vil ikke tro hvordan det så ut. Denne damen var 30 år og hadde nå bodd i den cellen i 8 år. Hun skulle sitte inne i 10 år, men slapp kanskje ut om 2 måneder om hun var “heldig”. 

 

Jeg pratet også litt med familien som var der og ungene, men kommunikasjonen var ikke så lett når de ikke kunne så mye engelsk. Ungene så ut til å kjede seg enormt (forståelig), men var fortsatt veldig blide. De satt inne med mødrene og om jeg forsto rett så var de flyktninger. Jeg skulle ønske kommunikasjonen var bedre slik at jeg kunne hørt mer om livene deres, men det var ikke så lett. Samtalene gikk for det meste i tegnespråk, noen få ord og smil. Jeg følte meg heldigvis ikke redd med de jeg var omringet med og det er jeg glad for. I rommene vi var på var det madrasser rundt om kring som sikkert var 10 år gamle. De var nedslitte, skitne og det luktet så utrolig vondt! Politimennene som jobbet der var dessuten så utrolig frekke og respektløse. De lo av venninnen min da hun begynte å gråte og gjorde alt for å prøve å få oss sinte eller redde. Det var ikke et lite smil å se. 

 

I løpet av tiden vi var der var det også middagstid for noen av de innsatte. Mennene kom samlet til gitterne og politimannen ga dem mat igjennom døren en etter en. Jeg følte i noen sekunder at det ikke var på ekte. Det var så surrealistisk, men dette ER realiteten og det er så klart mennesker som var der som fortjene å bo på et så jævlig sted. Det eneste jeg ikke kunne forstå var hvordan de kunne plassere oss der. Vi brøt loven og kjørte uten hjelm, men å sette oss i fengselet på grunn av det? Jeg må skjerpe meg og skaffe meg hjelm eller bare slutte å kjøre. Politet tok scooteren min og har den nå og jeg vet ikke om jeg tørr å dra tilbake for å hente den med det første heller. Jeg skulle prøve å hente den da jeg slapp ut, men da kjeftet de på meg og skrek at jeg måtte komme meg ut. Jeg trengte ikke tenke lenge før jeg snudde i døren og gikk rask til hotellet igjen. 

 

Nå har dere i alle fall fått høre litt om min dag i fengsel. Det var mange som spurte spørsmål etter jeg la ut snappen tidligere i dag. Jeg er ute igjen og jeg har det bra! Jeg var bare inne i noen timer, men det var mer enn lenge nok. Nå har jeg fått oppleve gresk fengsel og har nå en morsom historie og fortelle mine barnebarn – om jeg er så heldig å får det en dag. Nå skal jeg hoppe i dusjen og begynne å stelle meg. Jeg skal ut å spise middag med noen venner og så skal jeg på barhopping i kveld. Vi blogges mer i morgen<3 Dere er best. 

Jeg hater menn som

Hei alle sammen! Nå ligger jeg nydusjet i sengen og hører på musikk. Det er nok ikke vits å nevne for dere at jeg er sliten lengre for det forteller jeg dere hver dag. Jeg og Malin var hjemme halv 7 i dag tidlig og sov til klokken halv 2, så jeg har egentlig kun meg selv å takke. Da jeg våknet dro jeg å møtte Bettina og noen venninner av henne for å spise lunsj, etter det har jeg hengt med crewet og for en time siden var jeg og Petter på stranden og kjørte ring. En ring som spinner rundt og rundt etter en båt. Det var så gøy! Skal kjøpe bildene neste gang vi gjør det så får dere se. Gjett hvem som også har fikset seg scooter? MEG! Jeg tok meg selv i å kjøre scooteren når jeg kun skulle et par hundre meter ned i gaten tidligere i dag…Wops! Jeg får prøve å ikke bruke den hele tiden. 

 

Jeg tenkte å ta opp et tema som jeg egentlig begynner å bli litt lei av, men som jeg også føler aldri blir noe bedre. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har blitt befølt her nede. Befølt mot min vilje. Det har kommet menn (godt voksne menn) og kysset meg bakfra på halsen. Det har vært menn som har befølt meg fra topp til tå. Det har vært menn som har dratt i meg for så å ta tak i rompa mi. En mann som jobber her nede nekter til og med å gjøre en tjeneste uten at jeg må kysse han på kinnet. Altså hva faen? Nei takk. Det største problemet er ikke turistene som er stupfulle i bargaten, men ekle gamle menn som ikke eier skam. 

 

I går da jeg og Malin skulle gå hjem fra byen, gikk vi en liten omvei så vi kunne dra å kjøpe noe å spise. Vi gikk langs veien da jeg plutselig kjente noen skvise puppen min hardt. Da var det en gammel mann som kjørte forbi på scooter og i fart tok han tak i puppen min, klemte den hardt og blinket jævlig usexy til oss. Åh! Dere skulle bare vist hvor mye det boblet inni meg. Jeg blir så sur og hadde han stoppet opp hadde jeg smekket til han. Hvor fan er respekten? 

 

Jeg vet det ikke bare er meg som irriterer meg over dette. Jeg vet også at det skjer med mange jenter her nede. Jeg skulle også ønske de kunne forstå hatet vårt mot dem da de tenker på å prøve seg. Du er 60 år og jeg er 20 år. Du har godt voksne barn og jeg var ikke født da ditt første barn ble født. Jeg kjenner ikke deg og da vil jeg absolutt ikke ha din kropp tett inntil min – gå bort.  Jeg er så lei av å møte på dere, men jeg kommer nok fortsatt til å møte dere ofte. Dere er faen meg over alt. En ting er sikkert! Før jeg drar hjem skal hver og en av dere som prøver dere få klar beskjed fra meg, om at dere kan holde dere til helvette borte fra meg og min kropp. 

Jeg hater menn som faen ikke klarer å oppføre seg rundt kvinner.