Livet etter paradise

                  

Det er flere som har ønsket et innlegg om hvordan livet etter paradise har vært. Nå er det snart 1 år siden vår sesong gikk på tv, og snart kommer nye deltagere som annonsørene og media vil ha en bit av. Det åpnet seg en ny verden for meg for 1 år siden. Jeg ble snakket om, tatt bilde av, stoppet på gata, ble dømt, tjente masse penger på å legge ut bilder og jeg fikk betalt for å feste. Er det sånn som mange tror? Kan man melde seg på paradise hotel, ikke gjøre noen ting og tjene masse penger? Absolutt ikke. Jeg skal ikke legge skjul på at det kan være lett å tjene penger tiden programmet går på skjermen, men det er ikke lett for alle og det varer ikke evig. 

 ♦Forhåndsdømt. Jeg kan oppleve at enkelte dømmer meg før de faktisk kjenner meg. Det er ikke sånn at alle som melder seg på paradise hotel er kjempedum og ikke eier selvrespekt. 

 Mindre fritid. Det er selvfølgelig helt opp til meg selv at jeg har mindre fritid, men det å blogge tar tid. Det er mange som tror det bare er å slenge ut et innlegg og noen bilder, men det ligger mye mer arbeid bak. Det er ikke alltid lett å skrive 2-3 interessante innlegg om dagen, spesielt ikke på dager hvor du egentlig har lyst å sette på en film og slappe av. Jeg synes det er utrolig gøy og det er heldigvis mer positive ting å si om blogging enn det er negativt. 

♥ Sosiale medier. Det er faktisk ikke garantert at man får masse følgere av å være med på et tv program, men jeg var heldig. Jeg gikk opp 55 tusen følgere da Paradise gikk på skjermen. Jeg tenker nesten ikke over det nå lengre, men det er helt sykt mange mennesker. Tusen takk dere♥

Spons. Det var utrolig gøy i starten ( det er det fortsatt), så jeg utnyttet meg virkelig av tilbudene. Jeg fikk tilbud om dyre behandlinger som jeg ikke har følt behovet for, men når det var gratis ville jeg plutselig ha ALT. Vippe og hår extensions, spraytan, fillers og fake negler. Jeg fant fort ut at det ikke var alle behandlinger jeg trengte eller ville ha, men det var absolutt gøy å teste det ut.               

Jobbmuligheter. Jeg fikk en utrolig morsom sommerjobb på Rhodos. Jeg “jobbet” i 7 uker, bodde gratis og fikk betalt for å feste. En drøm for en 20 år gammel jente som liker å møte nye mennesker, være i varmen og feste (seff). Dette punket er nok det som er mest “vanlig” å gjøre etter deltagelse på et realityprogram, men jeg er glad jeg ikke hørte på alle rundt meg. 

♥ Venner. Jeg har ikke kontakt med mange fra vår sesong, men jeg har kontakt med de jeg føler jeg trenger. Jeg har virkelig fått venner for livet. 

Som dere ser så har det meste etter paradise vært posititvt, men det hadde jeg egentlig regnet med. Hadde jeg trodd noe annet ville jeg nok aldri takket ja. 

 
All fake 😉

PARADISE HOTEL 2018

Hei alle sammen. Hvordan har starten på uken deres vært? Mandager pleier av og til å være litt tunge, men dagen min til nå har vært utrolig fin. Jeg har fri fra jobb så i dag har jeg vært med Sofie fra jeg våknet. Vi har trent, tatt bilder, vært i byen, fikset bryn og spist grøt (NAM så godt det var). Nå ser vi gamle episoder fra paradise hotel. Sesongen med Kristin, Dennis, Iselin og Stian, om dere husker? Jeg digger å følge med på reality og kjenner jeg savner Mexico veldig mye nå. Det er veldig mange spekulasjoner for tiden om neste års paradise hotel. Sikkert ikke for alle, men naturlig nok litt i min vennekrets. Jeg er veldig spent på hvem som skal være med, men vet også allerede mer enn jeg kanskje skulle vist. 

Etter jeg la ut et bilde på instagram (det er slettet nå) så var det mange som spurte om jeg skulle være med. Forståelig siden det var et bilde fra paradise og teksten var “håper det blir mindre tåret på ph 2018”. Jeg, Andrea og Sofie bestemte oss får å legge ut hvert vårt bilde på tull, men hvem vet? Kanskje dere ser noen av oss på skjermen om noen måneder:)

Kjenner du noen som har meldt seg på i år?

                       
                    Processed with VSCO with jm1 preset

De eldre er av og til de verste.

p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px ‘Helvetica Neue’; color: #454545}
p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px ‘Helvetica Neue’; color: #454545; min-height: 14.0px}

God morgen alle sammen! Først må jeg starte med å si tusen takk til dere alle. Det var så mange som la igjen kommentarer og tips til hva jeg kan gjøre. De fleste av dere ville solgt eller gitt den bort, og jeg tror faktisk det er det jeg ender opp med å gjøre. Jeg må først finne meg ny vinterjakke, så skal jeg kvitte meg med den gamle. Noen som vet hvor jeg kan bestille fine vinterjakker? I dag skal jeg ikke skrive så mye om jakker og pels, men om noe annet jeg har irritert meg over en stund. Dere vet de damene og mennene som lever for forumene man finner over alt på nett. Her om dagen havnet jeg i et forum hvor jeg så navnet mitt ( Sannheten er vell egentlig at jeg googlet meg selv, wops ). En av kommentarene var fra en dame på 42 år. Kommentaren handlet om kroppen min og innlegget jeg postet for noen dager siden. Hun mente jeg hadde redigert meg selv tynnere, kun for å skape interesse og flere lesere. Jeg har merkbart mindre lesere nå enn hva jeg hadde da Paradise gikk på skjermen, men aldri i livet om jeg ville gjort noe slikt. Det første jeg tenkte var, hvem er hun til å snakke? Hvorfor bruke tiden sin på å finne på løyner og om jenter som er dobbelt så unge som deg selv. Jeg lurer på hvordan mennesker som dette har det med seg selv. Det er ikke meg det er noe galt i, men de selv. Om det skulle være uklart, så har jeg aldri redigert meg selv tynnere. Ikke på disse bildene eller noen bilder som jeg har lagt ut.

 

Jeg prøvde å holde meg unna både forum og Jodel tiden paradise hotel gikk på skjermen. Jeg klarte å holde meg unna mesteparten av tiden, men det hendte jeg måtte inn å lese. Jeg fikk ingenting godt av å lese negative kommentarer, uansett om det var om meg selv eller vennene mine. Det eneste disse menneskene skriker etter, er et rop om oppmerksomhet. Sjalu for at du ikke hadde like kule ungdomsår som oss? 

Det er mange unge som også bruker forum, men jeg har en tanke om at den største delen er de eldre. Det er i alle fall fra dem jeg har sett det mest negative, fra de gangene jeg har vært inne å lest. Da Paradise fortsatt gikk på skjermen var dette et stort snakketema på mange forum. Mange damer og menn skrev ned sine meninger og de fleste var ikke så positive. De velger å kritisere og dømme ut i fra et bilde dem har i sitt eget hode. Nei du vet ikke alt om meg, faktisk ganske lite om jeg skal være ærlig. Nei jeg er ikke dum og eller eier null selvrespekt bare fordi jeg var med på et realityprogram – Jeg er ikke det og ikke mine venner heller. Hvorfor har Paradise fått dette stempelet? Jeg har aldri sett ned på mennesker som tørr å by på seg selv, som tørr å vise at de ikke bryr seg om hva alle andre mener eller som følger drømmer. Så klart er det veldig mange forskjellige mennesker som er med på et slikt program. Alle deltagerne er håndplukket og de har med alle de forskjellige «typene». Jeg ser uansett ikke grunnen til å kritisere. Velger noen å ha sex på tv, ikke kan noe om politikk eller ikke vet hvem som er konge (lol) i Norge,  så skjønner ikke jeg hvordan dette kan påvirke andre. Hvorfor bruke tiden din på å klage over andre sine “feil”? 

 

Vi må slutte å være så rask med å dømme. 

                         

Paradisememes

Hei og god morgen flotte lesere! Hvordan har dere det? Jeg ligger fortsatt i sengen og har brukt hele morgenen til å finne ny musikk. Når jeg først starter kan jeg sitte i timevis. Jeg prøver først og fremst å finne bra treningsmusikk, for etter jeg har blogget skal jeg dra å trene. Jeg har endelig kommet meg i gang med treningen og da er ny musikk noe som gir meg mye motivasjon. I går kveld kom jeg over instagramprofilen parramemes. Disse bildene har jeg ikke sett på en stund nå og jeg smilte godt da jeg scrollet nedover feeden. Stor applaus til dem som sitter å lager dette og for kreativiteten deres.

Senere i dag kommer mamma og pappa til Oslo og jeg gleder meg så masse til å se dem! Sist gang vi var sammen var før sommerferien, så det begynner å bli en stund siden nå. De skal bare være i Oslo til i morgen, så jeg får utnytte kvelden og timene vi får i morgen sammen. Planen var jo egentlig å dra hjem til Bodø i September, men nå vet jeg ikke helt om jeg rekker det. Det er så mye jeg vil gjøre og enda vanskeligere å finne ut hva jeg vil mest. Jeg skulle gjerne hatt et par ekstra dager i måneden dette året. 

 

Nå skal jeg spise frokost og komme meg på trening! Kos dere med parramemes til jeg er tilbake igjen<3 

                                                             

                                                        

                                                 
 
     
                                                     

                                                      

                                                                 
                                               

                                                                               
                                                              

                                                                                                                                                                                                                                                                                            

                                                               

                                                                       

                                                           

                                                                                                                   
                                                   

                                          

Første innlegget siden finalefesten.

                 
     
Hei fine lesere<3 I går før jeg la meg så jeg siste episode av den svenske sesongen av Paradise hotel. Jeg merker hvor annerledes det var å se programmet etter å ha vært deltager selv. Noen tenker vel at det kanskje er kjedeligere, men jeg synes tvert imot. Jeg merker jeg føler veldig med deltagerne, både i valgene dem tar og følelsene. Når jeg så programmet før og noen gråt etter en uke klarte jeg ikke forstå hvorfor, men nå dømmer jeg kanskje ikke lite lett. Det å være med på et slik program er en opplevelse man aldri kan få igjen. Så klart kan man melde seg på på nytt, men jeg tror aldri det blir det samme som første gang man var med. Bilde over ble tatt samme dagen som vi ankom Mexico. Jeg savner den dagen og jeg savner den gjengen. Alt var så nytt og spennende. Vi viste ingenting av hva vi hadde i vente eller hva vi hadde gitt oss ut på. Hvem skulle tro at jeg bare noen dager etterpå skulle møte min bestevenn på luksushotellet? Og hvem hadde trodd at Sofie skulle finne mannen i sitt liv på et realityprogram? Jeg hadde aldri trodd det skulle være så mange fine folk samlet i samme sesong. Nå er det et halvt år siden alle kom hjem til Norge og ting er så klart forandret, men det viste jeg kom til å skje. Alle sier jo hvert år at “gjengen” kommer til å være like spleiset på utsiden som inne på hotellet, men vi vet jo alle at det aldri blir slik. Jeg er glad jeg fortsatt har god kontakt med mange, men også litt trist for å ha mistet kontakt med fler av deltagerne. Noen av deltagerne fikk jeg aldri sjanse å bli kjent med en gang. Jeg merket fort når jeg kom hjem hvem jeg var mest lik og det var kanskje ikke de samme som jeg trodde inne på hotellet. Ta Sofie og Andrea som et eksempel. De to jentene hadde jeg ikke spesielt kontakt med inne på hotellet, men er dem jeg har mest kontakt med nå på utsiden. Når man er inne på hotellet føler man kanskje at man er mer lik enn hva man kanskje er på utsiden. Det samtalene går i er spillet, hva som skjer inne på hotellet eller hva som skjedde uken før – så lite viste vi om hvordan alle var på utsiden. Det er når man kommer hjem man ser hvem som er virkelig venner og hvem man kommer til å holde kontakten med.

 

Jeg er glad jeg fikk oppleve denne reisen med den gjengen som var med. Jeg er sikker på at vår sesong var den sesongen hvor deltagerne kom best overens. For seerne sin del er det kanskje ikke like gøy, for de fleste ønsker jo drama og diskusjoner når man setter på et realityprogram. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med hvordan alt endte, til tross for at selve spillet gikk dårlig for min del. Jeg vant så utrolig mye mer og sitter igjen med utrolige fine minner. 


Dette er første innlegget mitt om paradise hotel siden finalefesten, men om det fortsatt er noe dere lurer på kommer jeg til å svare på det! De fleste av jentene fra årets sesong har jo blogg, så det meste er vell allerede svart på. Jeg har hatt x antall innlegg og det har resten av girlsa også hatt, så jeg tviler egentlig på at det er noe dere ikke vet hihi. Det dere ikke har fått vite til nå forblir nok en hemmelighet også. 

Hva tenker jeg om Soph sitt innlegg?

Juupp… Katta er ute av sekken guys! Jeg skrev i innlegget mitt i går at jeg ikke hadde rett til å uttale meg når ingenting av dramaet som har oppstått har handlet om meg. Henote tok det første steget, Lunde og Isabell det neste og nå eskalerte det hele med at Soph uttalte seg.

 

Jeg sitter i en posisjon hvor jeg ikke vil uttale meg for mye da jeg er god venn med begge partene. Jeg skjønner frustrasjonen og jeg skulle ønske alt som har skjedd aldri skjedde. Jeg skulle ønske vi alle kom like godt overens, var snille med hverandre og at alle var venner, men slik blir det nok aldri – det forstår vi alle. Jeg husker når snappene kom ut og jeg ringte bestevenninna mi med en gang. Jeg ville si noe i gruppen, men var kanskje for feig. Jeg takler ikke drama, men jeg takler definitivt ikke mobbing heller. 

 

Jeg synes det er utrolig bra at Sophie står opp for meg selv. Hun er faktisk den sterkeste jenta jeg noen gang har møtt. Tenk så utrolig mye ufortjent hat og drittslenging hun har gått igjennom. Nå tenker jeg ikke bare på det som sto i innlegget for det er så utrolig mye mer. Jeg husker Sophie ringte meg fra Mexico og fortalte hvordan hun hadde hatt det etter jeg røk. Det gjorde utrolig vondt å høre det hun sa og jeg ble sur på meg selv for at jeg røk og ikke var der med henne. Hun kom inn på hotellet igjen bare 4 dager før jeg røk. Vi skulle jo endelig begynne å spille sammen igjen, men så langt kom vi aldri. Jeg kommer alltid til å støtte Sophie for hun er en veldig god person. Jeg er også enig i det Sophie skriver i innlegget sitt at Martine har fått mye unødvendig hat etter finalen. Det er et fuckings spill og at kula ble sluppet måtte faktisk til etter denne sesongen. Jeg unnet virkelig Kevin litt av pengepremien, men de pengene har han jo “heldigvis” fått vipset nå.

 

Fikk dere for lite drama inne på hotellet er det bare å hente popcornet å følge med på utsiden. 


Innlegget til Sophie finner der HER 

                                                                                PIZ AND LOVE 

 

Drama mellom deltagerne?

Jeg hadde først tenkt å ikke skrive noe om dette, men etter flere spørsmål fra dere tenkte jeg at jeg kunne skrive om det. Paradise er nå over og for å være ærlig føles det ut som en evighet siden for min del. Jeg røk ganske tidlig og var hjemme i Norge allerede 2 Februar. Det er lenge siden jeg sluttet å være med i programmet og nå er programmet også ferdig. Selv om paradise er over er det mange av dere som er nysgjerrige om hva som skjer nå og det skjønner jeg så klart. Dere har fulgt oss alle sammen veldig lenge, men ting er nok ikke det samme som de en gang var. 

 

Det er allerede noen av som har skrevet om “dramaet” mellom oss deltagerne, men de har ikke skrevet om min side av saken. Jeg har fått nok av de fleste deltagerne og jeg takler rett å slett ikke å henge så mye med noen av dem lengre. Neeida haha! Jeg er utrolig glad i mange av dem og det er ingen jeg misliker. Det er noen jeg ikke har sett etter Mexico bortsett ifra premiere og finalefesten, og så er det noen jeg ser flere ganger i uken og noen møter jeg bare tilfeldig. Det har ikke noe personlig med noen av dem å gjøre, men det har rett å slett bare blitt sånn. Vi gjør alle forskjellige ting og det er ikke lett å skal holde kontakten med så mange mennesker. 

 

Jeg kan såvidt jeg vet si at jeg ikke har eller hatt noe drama eller krangler med noen av deltakerne. Jeg har alltid prøvd å holde meg nøytral, spesielt siden det aldri har vært noen store ting som har skjedd. Det er klart at når vi er så mange deltagere så er det ikke alle som går overens like godt. Nå når paradise er over er det kanskje vanskeligere å holde kontakten like godt og spesielt når paradise kanskje var det eneste to personer hadde tilfelles. 

 

Såvidt jeg vet er det ikke drama mellom deltagerne nå, men det er jo ikke alle som er like gode venner. Hvorfor det har blitt slik er det mange grunner til. Vi er forskjellige, er på ulike stadier i livet, bor ikke på samme plass, vi har gått tilbake til gamle rutiner og noen klikker rett å slett bare ikke sammen. 

Vi har selv valgt å være offentlige personer, men jeg synes også det er greit å ha noen ting privat. Det er ikke alt som trenges å skrive om offentlig og jeg er i alle fall ikke i en posisjon der jeg har rett til å uttale meg. Ting som har skjedd har ikke jeg vært innblandet i og derfor kan ikke jeg bestemme hva dere skal få vite og ikke vite. Om jeg skal være ærlig skjønner jeg veldig godt at det ikke skrives om. Om det første skulle blitt skrevet om hadde saken blitt mye større enn den trengte å være. 

Et eksempel på dette er jo dramaet som oppsto for 2 år siden. Det er vel kanskje flere av dere som husker det? Om dere ikke husker det får det bare ligge for jeg vil ikke skrive noe særlig mye rundt det. Saken var at en veldig privat krangel kom ut på nett og begge partene uttalte seg på bloggene sine. Noe som egentlig kunne diskutert på privaten ble til et drama hele Norge plutselig skulle ha en formening om. Det er underholdene for de utenfor, men utrolig slitsom for de som står oppi det hele. 

Jeg føler at det viktigste er å være snill og støtte hverandre. Vi er alle i samme situasjon så hvorfor ikke bare heie på hverandre og ønske at alle skal lykkes med det dem ønsker? Jeg skulle jo først ikke skrive noe om dette, men nå ser jeg at det ble veldig mye tekst. Jeg avslutter her og håper dere skjønner hvorfor ingen vil gå ut med “smådrama” som oppstår av og til. 

Jeg sa over her at Paradise var over, men det er jo faktisk ikke helt sant. Paradise kollektivet holder fortsatt på og en ny episode kom ut i dag. Så for dere som elsker litt drama mellom oss deltagerne bør dere se dagens episode. Episoden ligger ute på viafree. 

Hva skjedde etter jeg røk ut av paradise?

Nå kan jeg endelig fortelle dere sannheten om hvordan ting endte i Mexico. Det er jo ingen hemmelighet lengre at jeg ikke kom inn igjen på hotellet, så nå kan jeg vise dere hva som skjedde på utsiden. Først og fremst vil jeg bare si at jeg bestemte ikke selv at jeg ikke fikk en ny sjanse. Jeg ville gjort hva som helst for en ny sjanse, men det passet seg kanskje ikke i spillet i år. Jeg setter utrolig stor pris på alle dere som ville ha meg tilbake på hotellet, og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde fått en sjanse til. 

 

Hvorfor var du ikke i juryen, bestemte du selv å ikke sjekke inn igjenJeg tror grunnen til at jeg ikke var med i juryen var på grunn av at jeg røk ganske tidlig. Det er mange som tror vi deltagerne bestemmer selv om vi kan komme inn igjen eller ikke, men det stemmer absolutt ikke. Da jeg røk, fikk jeg beskjed med en gang at jeg skulle hjem til Norge. Jeg fikk beskjed om at snart skulle jeg komme på samme hotell som Rebeccca, så skulle vi reise hjem sammen om noen dager. Det var veldig kjipt at jeg ikke fikk komme inn igjen, og helt ærlig trodde jeg faktisk at jeg skulle det – det trodde de fleste. Men men, slik ble det ikke og jeg har ikke svaret på hvorfor. Jeg og Rebecca filmet mye på utsiden av hotellet, så kommer til å poste en video av oppholdet utenfor snart <3 

 

Dette var det første bilde som ble tatt av meg utenfor hotellet. Da jeg røk ut av hotellet ble jeg kjørt til stedet hvor Rebecca var, men da jeg kom fram var det sent så jeg la meg med en gang. Det var vanskelig å sovne den kvelden, jeg hadde så mye å tenke på. Det jeg gledet meg mest til var å våkne for å overaske Rebecca. Rebecca hadde soverom vegg i vegg til meg, så det første jeg skulle gjøre på morngningen var å banke på. Her hadde jeg nettopp banket på hotellrommet til Rebecca og overrasket henne. Hun skjønte ingenting da hun så det var meg, og det ble en tårevåt velkomst. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Første frokosten sammen etter jeg hadde sjekket ut. Frokosten var ikke så ille på utsiden den heller, vi koste oss masse.

Fra stranden som vi tilbringte en del tid på, litt farge måtte vi jo ha før hjemreise. 


Her spilte jeg inn klipp som skulle være med i introen. Bak oss ser dere hotellet, husker hvor tungt det var å stå nede på stranden og vite at alle var oppe på hotellet.  

Hotellet vi sov på var ganske øde, så det var ikke så veldig mye å gjøre på kveldene – drikke fikk vi heller ikke lov til, ikke at det var noe stress egentlig. Kveld nummer to var jeg veldig rastløs og cravet snacks. De solgte ikke noe på hotellet, og vi bodde ganske øde. Nærmeste butikk som var åpent på den tiden var langt å gå til, for klokken var rundt 2 på natten. Sta som jeg er skulle jeg jo absolutt på den butikken, til tross for at jeg endte opp med å gå alene. Rebecca mente det var best om vi begge holdt oss på hotellet, men da gikk jeg bare. Tror dere ikke det endte med at jeg så rundt med konstant. Jeg prøvde å finne ut hvorfor jeg egentlig følte meg redd, for så slutte å være redd, men så bli redd igjen. Jeg kom meg til butikken, handlet og gikk tilbake. På tur hjem var det noen meksikanere som ville jeg skulle komme inn i bilen deres. Jeg vet ikke om det blir feil å skrive dette, for det hadde vært like rart om jeg gikk alene på natten i Oslo og det stoppet noen jeg ikke kjente og ville ha meg inn i bilen deres. Anyway, jeg takket pent nei og gikk tilbake til hotellet. Da jeg kom dit ville først ikke Rebecca åpne døren å slippe meg inn, fordi hun trodde det var noen annen. Hun var fast bestemt på at det var Mafia på hotellet, haha… Vi sov kanskje 3 timer den natten, da vi våknet av bråk hvert 20 minutt. Hva skulle vi gjort uten Svandhild denne natten <3

Dette bilde ble tatt kvelden før vi reiste. Gud som jeg savner den kvelden! Vi ble kjørt av Svanhild, som var vår begges favoritt deltageransvarlig. Vi hadde vært å spist middag med noen fra crewet, på restaurant sammen med fler fra crewet. Det var en typisk meksikans spisested, som man ser på film. Vi satt alle ute i mørket med lys kun fra restauranten. Da vi kjørte fra restauranten sto jeg og Rebecca ut av takluken, sang til  sangen “alone” og vinket hade til crewet. Jeg gråt da jeg skulle gå inn på hotellrommet. For da gikk det opp for meg at det var virkelig over. Jeg fikk ikke en ny sjanse. 



Jeg er så glad jeg fikk tilbringe den siste tiden sammen med becca. Jeg husker vi snakket og tenkte fortsatt mye om hva som skjedde inne på hotellet. Hvem røk på parsermonien? Hva skjedde på pandoras i dag? Har noen hatt sex? Men så tenkte jeg bare mindre og mindre på det. Vi viste jo vi ikke kom til å få noen svar før de eventuelt kom hjem. Det var faktisk veldig rart å være hjemme i Norge, og vite at de andre fortsatt var inne på hotellet. 

 
 

Fra en av kveldene vi spiste middag. Når jeg tenker meg om var det her vi spiste hvert måltid. Her hadde de et utvalg hvor jeg likte alt på menyen. Gode frokoster, lunsjer og middager. Det var det nok flere som var enige i, for det var alltid folk der. 



Her sitter vi på flyet hjem fra Mexico. Når jeg ser tilbake på bildene og tenker tilbake hvordan jeg hadde det den tiden – blir jeg glad. Hadde jeg måttet reist alene, hadde nok tiden på utsiden vært noe dritt. Noe av det første jeg sa til Rebecca var da vi møttes var, karma is a bitch! Da jeg kom på utsiden med Rebecca, føltes det å ryke ut litt bedre. For hadde det ikke vært for meg, hadde hun kanskje ikke vært der og nå var vi der begge to. Hvem vet hva som ville skjedd om jeg ikke gjorde som jeg gjorde, det får vi aldri vite heller. Vi kunne og kan i alle fall le av det i ettertid, det var et spill og ikke ment vondt. 

Bildet under taler vell egentlig for seg selv. Først startet det med at jeg plutselig ikke hadde esta, som man trenger for å fly i USA. Jeg hadde det jo 1 måned før og jeg brukte det jo på vei ned. Men hva som gjorde at det plutselig var borte det vet jeg ikke. Jeg og Rebecca var ganske slitne den dagen i tilegg, så når dette dukket opp – var vi veldig stresset kan man si. Etter en stund fikk vi fikset esta og rakk heldigvis flyet. Da vi var ankommet Amsterdam, hvor vi ikke skulle være så lenge og var påtur til å sjekke inn. Tror dere ikke jeg nå har mistet passet. Jeg leter overalt og tenker det eneste som kunne skjeedd var at det lå igjen på flyet. Vi sprang bort til gaten vi hadde kommet fra å prøvde å få noen til å hjelpe oss. Tilslutt kom en dame og fikk søkt opp flytet. Hun var borte en liten stund og kom tilbake med passet. Fjoh, selv om litt av meg egentlig ville det skulle bli borte. Kanskje jeg kunne vært på ferie til jeg fikk nytt. 

BILDER FRA FINALEFESTEN

Jeg tenkte bare å stikke raskt innom med noen bilder fra gårdagen. Jeg hadde det utrolig gøy i går og finalefesten toppet virkelig premierefesten. Det er så rart at alt er over nå, men også litt godt. Et veldig fint kapittel er over, men reisen har såvidt begynt. Jeg har utrolig mye å se fram til, og jeg gleder meg til tiden framover. Nå har jo Paradise hotel kollektiv startet og det er allerede kommet ut to episoder. Dere finner episodene på viafree. Jeg har også filmet masse til dere i går, så i løpet av de neste dagene kommer det ut en Vlogg. Jeg vil tro det blir gøy for dere å se, da får dere komme litt nærmere inn på deltagerne og festen.  Planen er å dra å kjøpe meg en ny mac i morgen, da kan jeg få redigert den ganske raskt. Nå skal jeg sove litt, vi blogges <3 

Slutt å oppsøke dem.

Vil dere vite en av tingene jeg gjorde før Paradise startet på skjermen? Jeg lastet ned Jodel. Det gjorde vi alle, for vi visste vi kom til å bli skrevet om. For dere som enda ikke vet hva jodel er, så er det en app der hvem som helst kan skrive innlegg og kommentarer anonymt, uten å trenge hverken konto eller et navn. Vi visste det kom til å komme hat og vi visste det kom til å bli fine kommentarer. Det vi kanskje ikke visste var hvordan man selv ville takle å lese alt. Jeg slettet appen etter en stund da jeg ikke følte behovet for å ha den. For uansett hvor mange fine ting det sto om meg eller andre, så satt den ene negative kommentaren igjen litt ekstra. Det er ikke slik at jeg husker noen av de negative nå eller at jeg ble oppriktig lei meg, men jeg så bare ikke grunnen til å oppsøke det – det ga meg jo ingen verdens ting tilbake. 

 

Ja. Jeg kan skjønne hvorfor flere fortsatt har appen, men hvorfor tillate seg selv å føle seg dårlig. Hvorfor la dem vinne? Slutt å oppsøke negative kommentarer, for de vil alltid være der. Om andre bruker sin verdifulle tid på deg, hat eller elsk – har du allerede vunnet. Ja, for tid er verdifult. Du får den aldri igjen, så hvorfor kaste den bort på det negative? Selv om det dukker opp fine komentarer, er som regel Jodel 70% negativitet. Det er blitt “kult” å slenge dritt. Det er blitt “kult” å hate på den personen alle hater på. Seerne endrer favoritter og de dem missliker like fort som nattesøvnen tar. Alt dette kun ut i fra hva de ser på tv, men aller mest hva de leser at andre synes og mener. Jodel er blitt en stor gjeng med flokkdyr, hvor en starter noe negativt og plutselig slenger hele “gjengen” seg etter og er enig.  

 

Hvorfor sløse bort tid på noe som ikke gir deg verdi. Hvorfor søke, scrolle og lese noe som ikke gir deg annet enn en klump i halsen. Legg det bort.

 

Vi må bli flinkere til å ta til oss det fine. De fine ordene, meldingene, bildene og smilene. Det er de fine tilbakemeldingene det er flest av. Hvorfor skal en negativ ting om deg, overgå alle de 10 fine? Jeg synes de som skriver fine ting bør få oppmerksomhet og ros. Det finnes så mange fine tilbakemeldinger som blir oversett på grunn av all negativiteten. Sett pris på det fine og prøv å overse det negative.