Mitt første kyss på over 4 måneder.

Et innlegg jeg skrev i sommer da jeg var i Rhodos, men aldri postet. 

 

Det er lørdag og jeg har nettopp lagt meg i sengen på rommet. Jeg er helt alene, men det var veldig deilig for en gangs skyld. Fra jeg står opp til jeg legger meg er jeg omringet av mennesker hele tiden, så når jeg først er alene er det godt å slappe helt av. Nå hører jeg på musikk, skriver og knasker i meg potetgull. Jeg liker denne alenetiden, men blir også fort rastløs. Jeg blir nok liggende en liten stund til, men kjenner jeg meg selv rett må jeg sosialisere meg senere. Klokken er allerede 1 på natten, men til å være Rhodos er det tidlig. Jeg kan fint dra ut etterpå og det vil fortsatt være mange timer med folk i bargaten. Det er aldri stress her nede og dagene er veldig fleksible – det liker jeg.

 

Hva skal man si? De hadde rett. Det er noe med denne øyen. Mitt første kyss på over 4 måneder fikk jeg her. Litt romantisk med tanke på hvilken navn denne øyen har fått, kjærlighetens øy.

Når jeg først er singel så er jeg virkelig singel. Jeg snakker sjeldent med gutter og sist jeg møtte en gutt for en date var September i fjor. Det var ikke en date en gang, men det var sist jeg møtte noen jeg var interessert i. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg dropper fort å møte nye om jeg aldri har møtt personen før. Jeg har alltid merket fort om jeg er interessert eller ikke og de fleste tilfellene er jeg ikke det. De gangene jeg er interessert, mister jeg interessen nesten like fort som jeg fikk den. De gangene det har vært rett har det føltes rett fra starten og disse personene er vanskelig å finne. 

 

Jeg har lastet ned tinder et par ganger, men egentlig med null hensikter. Når gutter skriver har jeg en tendens til å ikke svare eller slette matchen. Det trenger ikke ha noe med gutten å gjøre, for han kan være så fin som bare det. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir stresset av tanken på å møte ukjente. Jeg liker å møte gutter igjennom venner, på eventer, i en bursdag, på ferie og ikke på tinder eller andre sosiale medier. Per dags dato har jeg ikke tinder og jeg kan heller ikke huske sist gang jeg hadde appen.

 

Dette er ikke et innlegg som er ment for en søknad. «Hey alle single gutter, ta kontakt» for sannsynligheten for at jeg møter deg om du tar kontakt er veldig liten. Jeg er kanskje sær på det punktet, men det er sannheten. Jeg er kanskje litt feig når det gjelder gutter. Hvorfor er jeg det egentlig? Hva er det verste som kan skje? Var han ikke den rette trenger jeg aldri møte han igjen. Jeg tror hovedgrunnen er at jeg ikke har det behovet for en flørt. Jeg er bare 20 år og kun ha meg selv å tenke på er utrolig godt til tider. Jeg er sikker på at det finnes noen der ute, uansett om jeg venter 1 eller 5 år. Jeg tror også at det ikke bare finnes en for alle, men fler. Jeg tror jeg er en vanskelig person å date, om jeg først dater. Jeg kan vise utrolig stor interesse en uke, men plutselig endre helt mening og trekker meg unna uken etter. Det kan være forvirrende for dem jeg møter, men det beste er å alltid gjøre det som føles rett for seg selv. Jeg har mange guttevenner i livet mitt og det holder i massevis for meg.

 

Jeg har flere venninner som alltid har kjæreste, som alltid dater og/eller som regel alltid har noen i kikerten. Så har vi meg da, fikk mitt første kyss på over 4 måneder her på kjærlighetens øy. Litt romantisk at det først skjer når jeg er her, men om det blir noe mer får tiden vise. Jeg begynner å kjenne meg selv kanskje godt, så jeg er nok like singel når jeg er tilbake til Norge igjen.

 

Jeg hadde rett. 

Hotellife

God morgen alle sammen. Jeg har nettopp spist en supergod hotellfrokost og er nå tilbake i sengen. Jeg vurderte da jeg spiste frokost å booke en ekstra natt, men tror jeg dropper det.  Det er penger jeg kan bruke til noe annet og jeg har jo en seng å sove i hos venninna. Til tross for at jeg bare har sovet her en natt (føles som 2), så har det vært utrolig deilig med litt alenetid. Jeg har samlet litt tanker og sett mye på serie. 

 

I skrivende stund sitter jeg å ser på kofferten min. Dere kan tenke dere til hvor mye jeg gleder meg til å kvitte meg med den. Siden 2 Juli har jeg levd i en koffert og jeg begynner å bli ganske så lei, det er hele 3 (!!) måneder. Jeg vil ikke kvitte meg med den for en lang periode, men for noen uker i alle fall. Snart flytter jeg inn på løkka og snart faller noen av tingene i livet mitt på plass. Jeg gleder meg!

 

Nå skal jeg pakke kofferten og dra til Sofie og Andrea. Jeg skal endelig få dusjet håret og så skal vi dra å ta litt bilder senere. Jeg klarte selvfølgelig å glemme shampoen og balsamen min i Stockholm og uten dem kan jeg ikke dusje håret… Dette må være det kjipeste med extensions. Det er ikke bare å dra på butikken å kjøpe seg nye hårprodukter, så i løpet av dagen må jeg dra til Hendrix å skaffe meg nytt. Jeg fikk plutselig litt dårlig tid enn forventet, så jeg er nødt å avslutte her. Utsjekk var for 5 minutter siden og jeg har ikke pakket ned tingene mine enda, wopsi! Heldigvis har jeg ikke så mye ting med meg. Vi blogges senere <3

 

Klar for avreise

Hei alle sammen. Nå har jeg nettopp satt meg ned ved gaten på flyplassen. Det er ikke så alt for lenge siden jeg var her sist, men det føles godt å være på reisefot igjen. Jeg gikk raskt innom taxfreen i stad og fikk kjøpt meg noe nytt. Jeg føler alltid jeg må innom for å se, selv om det kanskje ikke er noe spesielt jeg trenger. Denne gangen trengte jeg noe og det var ny foundation. Den jeg har brukt den siste tiden har vært alt for mørk for meg og tenk at bare for en kort stund siden var den for lys. Jeg kjøpte et annet merke enn hva jeg kjøpte sist, så håper denne passer meg bedre. Jeg var halvveis fornøyd med den jeg kjøpte i sommer, men den så fort oljete ut. Jeg tror jeg kjøpte for tørr hud, så for meg som ikke har tørr hud og bruker fuktighetskrem ofte ble det en dårlig match. Jeg får håpe denne passer bedre til min hud. Jeg kjøpte også ny setting spray og en leppestift. Nå må jeg legge ned macen å gå om bord på flyet<3 Vi snakkes når jeg er framme! 

 

Jeg må forresten tipse dere om en sang som Morten tipset meg om. Jeg er hektet allerede! Du finner sangen HER.

JEG FLYTTER TIL LOS ANGELES!

Har savnet å skrive norsk, og nå er jeg tilbake i Oslo – så da var det vel på tide med et innlegg her igjen. 

For dere som kjenner Martine vet dere at vi har vært venner i flere år. Jeg er så glad for at det alltid er som før uansett hvor langt borte vi har vært fra hverandre eller hvor lang tid det har gått.

Som hun nevnte tidligere på bloggen skulle en av hennes nærmeste stikke til LA snart, og det er meg! Det endte opp med å bli litt av en jobb ettersom jeg fikk et nei fra ambassaden første gang og det har blitt litt styr og flybilletter ettersom jeg bor i London, men endelig gikk det min vei!

Processed with VSCO with hb2 preset

Helt siden jeg var lita, og spesielt etter at jeg startet å reise og jobbe i modellbransjen har det vært veldig viktig for meg å få oppleve livet der – og ikke minst mulighetene. Jeg er 20 år, og tar jeg ikke mulighetene og friheten jeg har nå vet jeg at det er ingenting jeg kommer til å angre mer på. 

Noen vil nok synes det er rart å si at man føler seg ferdig med en by eller et land etter under to år slik som jeg sier med London, men er du rastløs og over gjennomsnittet glad i å oppleve verden gjennom egne øyne og alene skjønner du meg, ikke sant? Det blir litt for lenge for en 20 åring som så gjerne vil se alt. Jeg takler ikke å kjenne på den følelsen av at jeg sitter å kaster bort disse verdifulle årene. Sooo I choose not to!

Så jeg er endelig snart klar for mitt neste eventyr, og reiser allerede i oktober! Jeg aner ikke hvordan det blir – hvor mange oppturer, nedturer – jeg vet bare at det kommer til å bli en fantastisk opplevelse.  

Processed with VSCO with b1 preset

Forhåpentligvis tar Martine seg en tur også! 

Dere kan forresten følge meg på Martefre.com eller instagram @martefre for flere oppdateringer fra jenta som har en trang til å se hele verden asap, lol. See you, take care <3 

Avslutter med et søtt bilde av meg, matlar og marjoh! love you